torsdag 15. februar 2018

Lasaruseffekten av Tom Egeland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Lasaruseffekten er akkurat slik jeg forventet og ville at den skulle være. Den føyer seg fint inn i rekken av bøker om arkeologen Bjørn Beltø. Denne ganger jakter Bjørn på en gammel tekst som kalles De dødes bok. Men han er ikke den eneste som vil ha tak i denne teksten. En mystisk munkeorden som ikke går av veien for å bruke vold og andre virkemidler er også svært interessert i De dødes bok.

Underveis i jakten møter Bjørn som vanlig en uimotståelig og hemmelighetsfull kvinne som han selvsagt blir håpløst forelsket i. Hun er knyttet til en amerikansk organisasjon som forsker på hva som skjer med oss etter døden, Lasaruseffekten. Organisasjonen har bånd til mange mektige aktører. Når Bjørn og kjæresten kommer på kant med disse er det ikke lett å gjemme seg. 

Lettlest, spennende, actionfylt, mystisk og usannsynlig. Akkurat slik det skal være når man bare vil underholdes.  

onsdag 14. februar 2018

Skilpadder hele veien ned av John Green

 Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg har overdosa litt på John Green og slekt og venner (ok da, sikkert mest venner) de siste åra. Føler at det er den samme karakteren som går igjen hele tida, hvit middelklasseungdom med forkjærlighet for Converse og indiemusikk. Det er det for så vidt i denne boka også, men den har noe mer.

Aza Holmes er 16 år. Livet hennes er moren, venninna Daisy. Og Harold da, bilen faren til Aza hadde før han døde. Og tvangstanker. Ganske mange tvangstanker.
En dag hører Daisy på nyhetene at faren til Davis (som Aza ble kjent med på sommerleir for mange år siden), milliardæren Russell Pickett, er forsvunnet, og at dusøren for å finne ham er på hundre tusen dollar. HUNDRE TUSEN DOLLAR. Daisy, som er fra en fattig familie, har mildt sagt lyst på dusøren, som kunne vært en fint tilskudd til hennes ikkeeksisterende college fund. Hun bestemmer seg for at hun og Aza skal ta en tur til Pickett-familiens herskapshus under påskudd av at Aza er forelsket i Davis, og derfra skal de etterforske Russells forsvinning.

Jo bedre Aza blir kjent med Davis, jo sterkere kommer tvangstankene fram. Vi får innblikk i hvordan det er å leve med tvangstanker i hverdagen og hvilke begrensninger det gir Aza. Etter hvert som tvangstankene tar overhånd blir også språket mer intenst og oppramsende, og jeg danner meg et bilde av hvor slitsomt det er for Aza å leve med denne lidelsen. 

Jeg tror denne boka vil fenge alle John Green-fans, og den passer også godt til elever som skal skrive om psykiske lidelser i fordypningsemnet sitt.

torsdag 8. februar 2018

Bare et menneske av Kristine Næss

"Ja, sånn er altså jeg, Bea Britt Viker, Fylt av en selvmedlidenhet som infiserer intelligensen og følelseslivet, og som får meg til å synes enda mer synd på meg selv. Jeg er da også et ektefødt barn av min tid" (Kristine Næss, 2015, s. 132)


Denne boka leste jeg primært fordi jeg tenke at den kanskje kunne egne seg til fordypningsemnet på vg 3. Boken er en god miks av krim (en ung jente forsvinner da hun er ute på tur med hunden) og en generasjonsroman om kvinner som ikke finner sin plass i eget liv.



Historien veksler mellom nåtidens Bea Britt som bor alene i et stort hus som har gått i arv i familien. Hun er fraskilt og ensom og tenker mye på sin egen rolle i forhold til resten av familien og hvordan hun oppfattes av naboer. Hun er også overbevist om at hun overvåkes av en mann og at det er denne personen som har kidnappet barnet som er forsvunnet. Det er rett og slett slitsomt å være Bea Britt. Ettersom fortellerstemmen er opplagt forvirret er det vanskelig for meg som leser å få grep på hva som faktisk skjer og hva som er fantasi og om Bea Britt egentlig spiller en rolle i kidnappingen av jenta som forsvinner. Jeg tror kanskje hun gjør det, men vet faktisk ikke.

I det samme huset bodde tidligere Cessa som var Bea Britts farmor og mye av historien handler om hennes liv. Her er vi på 1949-1940 tallet. Hun fikk aldri et nært forhold til sin sønn (Bea Britts far) og valgte å sende han bort i lange perioder. Tilslutt ble hun skilt fra mannen hun aldri har elsket og ender med å måtte forsørge seg selv,  ensom og alene i en leilighet. Det går med andre ord ikke så bra med kvinnene i denne familien.

Romanen kan helst sikkert brukes til fordypningsemnet i kategorien "vanskelige relasjoner", men det krever en leser som både kan forholde seg til en upålitelig fortellerstemme og et kvinnerolleperspektiv.  Jeg synes egentlig boken var litt vanskelig å forstå.

Kristine Næss. (2015). Bare et menneske: roman. Oslo: Oktober.

-Anne Brit-

tirsdag 6. februar 2018

En av oss lyver av Karen M. McManus

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no


Fem skolelever fra Bayiew high school har gjensitting i et klasserom etter å ha blitt tatt med mobiltelefoner på skolen. Ingen av dem skjønner hvorfor de er der, for mobiltelefonene de ble tatt med var ikke dems mobiltelefon...

Da et bilkræsj skjer rett utenfor vinduet må læreren gå ut og hjelpe til, så elevene blir igjen alene i klasserommet. Elevene som er der er klassifisert som nerden, skjønnheten, forbryteren, sportsiditoen og einstøingen. Einstøingen Simon er beryktet for skolens store sladre-app Hørt det hvor han legger ut alt sladder som han får høre om de andre elevene på skolen. Ingen er trygge og ingen skjønner hvor Simon får informasjonen sin. Men Simon kommer seg aldri ut av klasserommet. Han dør før de har sittet tiden ut, og politiet mener at dette var ingen ulykke.

På appen til Simon ligger dt klart til å publiseres saftig sladder om de fire elevene som var med i gjensittingen med han. Dette gjør at de fire fort blir kilde til mistanke. Alle de høyprofilerte "perfekte" elevene har dype hemmeligheter som de ikke vil skal se dagens lys, og appen til Simon legges ikke ned selv om han er død. Mange har grunn til å hate han, men noen må jo fortsatt publise sladderet? 


fredag 2. februar 2018

Harehjerte av Ingrid Melfald Haredal

Bildet er hentet her



Denne romanen handler om det indre livet på en institusjon som skapes både av de ungdommene som er innlagt og av de voksne som jobber der. På de tretten rommene bor det tretten like forskjellige ungdommer. De er der av forskjellige grunner: noen vil bare gjemme seg bort og andre vil bli sett.
Forfatteren selv beskriver ungdommers oppvekst på institusjon slik:
Ungdommene på institusjonen er tidlig utviklet, erfaringene deres har gjort dem modnere enn sin egentlige alder. Hos noen kan man se det i rastløsheten, i måten de står og går på, som om kroppen hele tiden ligger et skritt foran. Andre er keitete, som om barnet i dem fremdeles holder igjen. (…) For noen dreier alt seg om å bli sett; andre vil bare forsvinne.                                    Ingrid M.Hafredal/Harehjerte
Vi møter også de ansatte og får del i deres liv fyllt av oppturer og nedturer. En anmelder mente at boken totalt sett er så innsiktsfull og reflektert at den kunne vært en dokumentar. Det er jeg helt enig i.

For meg som leser er «Harehjerte» en nær og sterk påminnelse om hvor vanskelig et ungdomsliv kan være, og hvor avgjørende det er å bli sett og bekreftet. 
-Kristin-

Hafredal, I. M. (2017). Harehjerte. Oslo: Oktober.