Bobla av Siri Pettersen

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Kine, 11 år, liker hodeskaller, syns mamma har et poeng når hun sier det er lurt å støvsuge, men ellers er foreldrene slitsomme. I tillegg hater hun hele Møllby, syns skolen er noe mas, og svømming er det verste som har skjedd i verdenshistorien. På et tidspunkt i starten der begynte jeg å lure på om boka rett og slett handla om meg.

Kine har bestemt seg for at nok er nok, og vil skulke svømmetimen. Men pappa gjennomskuer at hun gjemmer seg under senga, og hun må gå på skolen. Hun prøver seg med at hun har glemt badetøy, men selvfølgelig har den onde læreren ei badedrakt på lur (egentlig syns jeg lærere for det meste er sympatiske folk altså, men hun er her er ikke mye ålreit). I svømmentimen får Kine en badering i hodet og går under vann. Hun kaver seg opp igjen, med trynet fullt av slim. Maks kleint og 10/10 flaut. Hun spurter ut av svømmehallen og dytter til O(n)da (læreren) så hun faller i bassenget. Hun kan aldri vise seg på skolen igjen, så hun går til favorittplassen sin, kirkegården. Der finner hun en snøkuleaktig gjenstand hun tar med seg hjem.

I løpet av natta blir kula til en gigantisk boble med noe snølignende støv, samt en mumiedukke inni. Kine kan gå inn i bobla. Inne i bobla er det trygt. Ingen andre enn henne kan komme inn. Hun kan styre bobla som et slags romskip. Etter mammas fortvilte gnåling (og tilkalling av brannvesenet) styrer Kine bobla rett gjennom husveggen og ut i friluft. Ut, langt, langt bort fra folk. Bare henne og dukka. Og etter hvert ting, mange ting. For Kine oppdager at det går an å ønske seg ting inni Bobla. Hun ønsker seg hodeskallegreier, kule klær osv, til slutt blir bobla nesten materialismens høyborg, det er ting overalt. 

En liten stund har Kine det som plommen i bobla.Men etter hvert begynner hun å savne venninnene, katten og foreldrene. Og til og med Jarle, skolens mest motbydelige gutt. Og hun begynner å mistenke at tingene hun ønsker seg egentlig tilhører andre. Hun savner tilogmed skolen, som hun egentlig hater.

Bobla er en morsom og original barnebok som tar opp flere viktige teamer: materialisme,  isolasjon, vennskap, gamle (og nye) synder. Historien er tidvis hilarious og tidvis temmelig alvorlig, og den er mesterlig skrevet (hadde ikke forventa noe annet egentlig, for språket i Ravneringene er 10/10). Jeg kjenner meg veldig igjen i Kine, selv om jeg er 25 år eldre. Jeg hadde blitt veldig takknemlig for denne boka da jeg var 11. Unger trenger litt gladmisantropi i hverdagen!

En ulastelig mann og En trofast hustru av Jane Gardam

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Edward Feathers (Old Flith) ser tilbake på livet sitt. Og for et liv det har vært! Han ble født i Det fjerne østen, et av imperiets barn. Moren hans dør under fødselen og faren viser ingen interesse for å ta seg av gutten. Edward tilbringer sine første år blant lokalbefolkningen, og kjenner ikke til noe annet liv. En dag blir han brått revet opp med roten og sendt "hjem". Han skal til Storbritannia og få en utdannelse og en trygg barndom. I Wales blir han plassert hos familien Didds sammen med to jenter som også er sendt "hjem". Men dette hjemmet er alt annet en trygt og legger ikke et godt grunnlag for ungdommen. 

Edward blir sendt på kostskole og får endelig en venn. Har knytter seg til vennes familie, men også her er det skjær i sjøen. En skulle kanskje ikke tro at Edward har så godt grunnlag for å klare seg her i livet. Men ved en kombinasjon av flaks, de rette bekjentskapene og dyktighet klarer han å slå seg opp som vellykket advokat i Hong Kong med kallenavnet Filth, og etter hvert Old Filth. 

Alderdommen tilbringer Old Filth i England sammen med sin kone Betty. Og ikke en gang "hjemme" slipper Edward unna sin erkerival Terence Veneering. De to mennene får en sjangse til å tenke over hvor mye gammelt rivaleri egentlig betyr.

"En ulastelig mann" er første bok i en trilogi om Old Filth og menneskene rundt han. Her blir man virkelig godt kjent med menneskene og kommer inn under huden på Edward.

"En trofast hustru" er bok to i triologien og her ser vi historien fra Bettys synsvinkel, men den handler vel så mye om Filth som om Betty. Vi kommer ikke like under huden på henne og det er tydelig at det er Filth som er den viktigste personen. 

Betty møter Filth og sier ja når han frir, det hele går i grunnen veldig fort. Men så møter hun Terence Veneering og sønnen hans og faller i grunnen pladask for begge to. Og det rett etter hun har lovet Filth at hun aldri skal forlate han. Betty er som man skjønner av tittelen en trofast hustru og hun er Edward har ikke et dårlig ekteskap, men til tider et litt merkelig ekteskap. Betty har tenkt hun skal ha mange barn, og tar det som en selvfølge at barna skal komme som perler på en snor. Uheldigvis blir ikke livet alltid slik vi har tenkt oss, og Bettys liv blir temmelig annerledes enn hun har tenkt seg. 

Bøkene har veldig gode personskildringer, skarpe observasjoner, tørr humor og godt oppbygde historier. Jeg gleder meg veldig til siste bok i triologien kommer!