Dager med blå himmel av Jennifer Niven

"Hun står bare en drøy meter unna på den andre siden av tårnet, også ute på avsatsen, mørkeblondt hår flagrer i brisen, skjørtekanten hennes blåser opp som en fallskjerm [...]Hun ser ut som hun har frosset fast." (Jennifer Niven, 2015, s. 13)

Dager med blå himmel er en sånn bok som er både trist og fin og litt mer trist. Den handler om Violet som har mistet søsteren sin og Finch som alltid har følt seg utafor. Finch er egentlig både kul og kjekk, men i steden for å skli inn mengden velger han å være sær og dytte folk vekk. Violet er populær og har en grei familie, men klarer ikke å passe inn etter at hun mistet søsteren sin.

En morgen møtes de tilfeldig på toppen av klokketårnet i skolegården. Hva har ført til at de velger å stå der oppe og hva gjør de når de har oppdaget hverandre?  Jeg skal ikke røpe hva som skjer, for det kan du finne ut selv, men jeg kan si at skjebnen (med litt manipulasjon fra Finch) fører de sammen i et kjipt skoleprosjekt som etterhvert viser seg å bli både hyggelig og livsendrende for dem begge. Spørsmålet er om det er nok?

Jeg likte den kjempegodt:)

Jennifer Niven. (2015). Dager med blå himmel. Oslo: Schibsted.

-Anne Brit-