onsdag 29. april 2015

Swtiched av Amanda Hocking

Jeg har lest Switched bok 1 i Trylle series. Vanligvis er jeg meget begeistret for den slags lektyre, men dette fenget meg ikke så veldig. Historien er i utgangspunktet spennende nok og det er masse potensiale til at det kan bli en bra handling: Ei jente finner ut at hun egentlig er av trollslekt (ikke sånn troll som i norske folkeeventyr altså -  her snakker vi vakre og elegante troll) og har en viktig oppgave som må utføres for å redde verden. Hun har vokst opp blant mennesker, men nå er det på tide å returnere til trollverden for å utføre sin plikt mot samfunnet hun egentlig tilhører.  Alt ved det vante så langt altså...




Problemet for meg er at det går så sakte fremover. Ofte setter jeg pris på at ting beskrives skikkelig, men det trenger jo ikke nødvendigvis ta fryktelig lang tid likevel. Altså kjeder jeg meg litt mens jeg leser og det er jo aldri bra. For det andre så synes jeg ikke historien er overbevisende. Jeg går liksom ikke helt på dette trolleriet og dette kommer fra ei som ellers elsker både alver, dverger, vampyrer, varulver, trollmenn og tidsreisende. Historien er forsåvidt grei nok, men når det både er litt kjedelig og litt lite overbevisende så blir det kanskje ikke en bok jeg kommer til å anbefale aller først. Boken har ellers fått gode omtaler, så den finner sikkert sin leser til tross for at ikke jeg er overbevist.  På norsk heter boken Byttet.



Hocking, A. (2012). Switched. New York: St. Martin’s Griffin.


tirsdag 28. april 2015

Lyden av asfalt av Yngve Kveine



Yngve Kveine er debutant og har skrevet en forrykende roman om å vokse opp i Groruddalen. Lyden av asfalt er en musikalsk dannelsesroman om en gjeng gutter som vokser opp på Linderud i Oslo på 80- og 90-tallet. Den fikk meg til å minnes opplevelsen av å lese Beatles for første gang.

Jeg-personen vokser opp i blokk og sovner til lyden av dekk over asfalten.  Foreldrene skiller seg, og mora flytter til andre sida av Trondheimsveien. Det er mobbing og rivalisering med andre gutter, problemer med lærere og skolen. Vennskapet og samholdet guttene imellom, gjennom barndom, ungdom og starten på voksenlivet er skildret i et røft østkantspråk, men med mye humor, varme og kjærlighet. Gutta digger Jokke & Valentinerne og har alle sine referanser i Jokkes tekster. Kapitlene har navn etter sangtitlene: Tida er inne, Verdiløse menn, Tomgang osv. Gutta sjøl har kallenavn som Snikern, Hevneren, Slegga og Slaktern, og kjellerstua der de pleier å møtes, kaller de Penthousen. Etter militæret blir også Kongen av Tønsberg en av gjengen.
De har stolthet - og lengsler og drømmer som bare venter på å få utløp når de endelig når det forjettede land – voksenlivet. Men ikke alle drømmer er like oppnåelige. Damer er for eksempel umulig å forstå seg på, og nederlagene står formelig i kø. Men gutta gir ikke opp, hver helg er det ut på byen og nye fyllekuler.
Hovedpersonen drømmer om å bli forfatter, men slites mellom ønsket om å bryte ut og gjøre egne ting og tryggheten i å bare følge med strømmen. Han sliter med å få en retning på livet sitt og komme seg videre, realisere drømmer og bli voksen.

 

torsdag 23. april 2015

Engelsforstriologien av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren






I denne svenske fantasy-triologien møter vi livet i en søvnig svensk småby, Engelsfors. Her lever folk et helt vanlig, kjedelig liv helt til uvanlige ting begynner å skje. Gjennom denne triologien møter vi fem ungdommer som betegnes som De utvalgte. De blir klar over sine overnaturlige evner som Rådet har utrustet dem med for å kunne kjempe mot de onde kreftene (magi) og å utsette Apokalypsen.
Bøkene fenget meg, en uerfaren fantasyleser, fra start til mål. Jeg liker at det er nordiske omgivelser og kjente beskrivelser av byen, skolen mm. Bøkene klarer å holde meg interessert og fenget gjennom tre mursteiner, og lengden bør ikke skremme noen...sidene løper avgårde.
Jeg liker spesielt godt hvordan forfatterne i bok to: Ild, tar et oppgjør med den overdrevne positivitetstenkningen i samfunnet..."bare du tenker positivt så ordner ALT seg". De setter dette på spissen på en super måte, og man opplever virkelig hvor patetisk det hele virker.
Dette er svensk fantasy som jeg mer enn gjerne anbefaler i vårt skolebibliotek:)
-Kristin-

Strandberg, M. (2015). Nøkkelen. Gyldendal.
Strandberg, M., Bergmark Elfgren, S., & Brenna, G. 1951-. (2013). Ild. [Oslo]: Gyldendal.

Strandberg, M., Brenna, G. 1951-, & Bergmark Elfgren, S. (2013). Sirkelen. [Oslo]: Gyldendal.

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no


Eli Anne har mistet lillesøster Amailie i en bilulykke. Et halvt år etter ulykken er Amalies facebookprofil ikke tatt ned. Eli Anne har fått i oppgave av foreldrene å deaktivere profilen, men hun får seg ikke til å gjøre det riktig enda. I steden skriver hun beskjeder på veggen til Amalie. Om hvor mye hun savner henne. Om hvor tung sorgen er, om at hun har mistet interessen for alt og ikke orker å gå på skolen. Sakte men sikkert begynner meldingene å ta en annen vei, de forteller om løgner og svik. 

Dette er en annerledes og veldig, veldig vakker liten roman om sorg. Hvert kapittel er utformet som en facebookveggmelding. I tillegg til å skildre det nære forholdet mellom Eli Anne og Amalie, og ikke minst forskjellene mellom dem, sier denne tynne boka mye om sorgbearbeidelse og famle seg fram til glede når alt ser mørkt ut. De to søstrene er begge veldig opptatt av Patti Smith, og musikken hennes er en stor del av boka, uten at man trenger å være Patti Smith-fan for å få noe ut av teksten. Boka på nynorsk, og veldig lettlest.

Min mor sier av Stine Pilgaard


Bildet er henta fra www.pelikanen.no

En av de største bokhypene på sosiale medier i vår har vært Stine Pilgaards "Min mor sier". Boka er avbildet på Instagram ørten ganger, og den skrives om på Twitter og Facebook i øst og vest. Og ikke uten grunn, kan jeg jo si. 

Boka handler om en ung kvinne som blir forlatt av kjæresten. Hun drikker seg full, snakker med sin (temmelig eksentriske) mor i telefonen, flytter inn hos faren sin og drar ut på vift med sin snusfornuftige venninne Mulle. I tillegg går hun hyppig til fastlegen sin for å få han til å gi henne diagnosen kjærlighetssorg.

Dette er et aldri så lite mesterverk av en bok. Foreldrene til hovedpersonen fremstår innimellom som ravende gale og innimellom som omsorgsfulle. Det kan virke som om hovedpersonen er i et slags evig ungdomsopprør der det har blitt en sport å si imot sine foreldre, og kanskje spesielt moren. På den andre siden virker foreldrene såpass selvsentrerte at det er naturlig å ha fått noen varige mén av det.  Dialogene er kanskje det mest imponerende med denne romanen. Skrivestilen minner en del om Erlend Loe sin. Nå er det også Erlend Loe som har oversatt boka, så det kan jo hende jeg inntrykket mitt er litt farga av det, men alt i alt ble jeg fascinert og svært underholdt av godt språk og morsomme karakterer her. Ønsker meg mer Stine Pilgaard på norsk!

tirsdag 21. april 2015

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

Bildet er henta fra www.kolonforlag.no


Kjæresteparet Sara og Eli reiser til Finnmark for å bo i det gamle huset til Elis onkel. Eli har tatt seg jobb som fisker, og Sara trenger en pause fra livet (det vil si psykisk sykdom, en krevende jobb og en dysfunksjonell og dypt religiøs familie) og har bestemt seg for å være med Eli, for hun kan i hvertfall ikke leve uten henne.

I starten av boka fremstår forholdet mellom Sara og Eli bare som litt anstrengt. Sara irriterer seg over en hel rekke ting med Eli, for eksempel at hun aldri har penger, at hun tygger med åpen munn, at hun har lagt på seg, at hun fortsatt holder kontakten med ekskona si. Først tenkte jeg at par jo irriterer seg over ting  Men etter hvert siver det mer og mer mørke ut av Sara, og vi får innblikk i et dystert menneskesinn kombinert med et forhold som tilsynelatende ikke er basert på kjærlighet, men på makt og manipulasjon. 

Det er jevnt over en ubehagelig, mørk og kald stemning i denne boka. Det verste (eller beste?) er kanskje at jeg som leser kjenner igjen mine egne svakheter og blir grepet av en trang til å ordne opp for Eli og Sara. Dessuten har jeg vært i Finnmark på vinteren og beskrivelsene av vinteren, kulda og mangel på kommunikasjon med andre mennesker kommer så tett på meg at jeg nesten tror jeg er der i alle minusgradene og all desperasjonen over lyset som ikke finnes. 


mandag 20. april 2015

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no
I Fjällbacka dukker en forsvunnet jente opp etter fire måneder. Men Victoria er torturert på det groveste og sjangler ut i veien og blir påkjørt. Hun dør på sykehuset før politiet får snakket med henne. Flere andre jenter i samme alder har forsvunnet, og Patrick Hedström og kollegaene hans leter etter en sammenheng. Det er en vanskelig sak, ikke minst fordi mishandlingen jenta har vært utsatt for er så grusom. Hva slags menneske kan gjøre noe slikt?

Patricks kone, forfatter Erica Falck er i gang med research til en ny bok. Hun skal skrive om en gammel sak, og har intervjuer med Laila som drepte mannen sin i det som kalles for "Skrekkens hus". I etterkant druknet Lailas datter og sønnen er borte. Det er vanskelig å få Laila i tale, men Erica gjør research på egenhånd og nærmer seg sannheten sakte men sikkert. Ekteparet ser etterhvert at sakene deres henger sammen, men det er vanskelig å se hvordan.

Historien kretser rundt ridemiljøet i Fjällbacka og ekteparet som driver rideskolen der Victoria var elev. Jentene på rideskolen er triste og opprørte etter dødsfallet, men undervisningen fortsetter stort sett som vanlig. Familien som driver rideskolen virker ved første øyekast som en ganske vanlig familie med besteforeldre, sønn og svigerdatter og barnebarn. Men det er noe som ikke ikke er helt som det skal.  

Dette er en krim i sedvanlig Läckberg-stil. Vi følger politietterforskningen fra forskjellige synsvinkler, vi følger Erica Falck, vi følger andre involverte og vi får tilbakeblikk. Dette fungerer godt og boka er spennende og lettlest. 

onsdag 15. april 2015

Rød som blod av Salla Simukka


Jeg har lest Rød som blod, første bok i Snøhvit triologien av finske Salla Simukka

Her møter vi Lumikki, en ung kvinne som nylig har fyttet hjemmefra for å studere. Med en god dose uflaks vikles hun inn i en kriminalsak noen medstudenter har havnet i. Lumikki som aller helst vil være i fred, grunnet en del grums med vennskap i barndomen, innser at hun blir nødt til å hjelpe. Ganske raskt står hun til knes i trøbbel i narkotikamiljøet og det er ingen vei tilbake. Kampen mot skurkene må tas dersom de skal komme ut av problemene.

   Hun hadde lovet seg selv at hun aldri mer skulle være redd. Men da hadde hun bare hatt seg selv å      tenke på. Tanken på at hun kunne være redd på vegne av andre, hadde ikke streifet henne. Hvis hun    dro nå og lukket døren etter seg, kunne hun kanskje selv slippe unna dette. Likevel kom hun ikke til    å slippe unna frykten (Simukka, 2014, s. 96)

Dette er spennende og lett krim hvor hovedpersonene er voksne ungdom. Boken er på knappe 246 sider og det er ganske kort til å være krim. Denne blir trolig lett å selge inn til lånere som ikke vil ha en tykk bok. Til tross for at den er kort synes jeg likevel at forfatteren har klart å bygge opp en god historie og en spenningskurve som holder seg gjennom hele boka.




Jeg må ellers si at jeg elsker titlene og Snøhvitkonseptet! De to neste bøkene i serien er "Hvit som snø" og "Sort som ibenholt".


Simukka, S. (2014). Rød som blod. [Oslo]: Gyldendal.

- Anne Brit-

mandag 13. april 2015

Europa av Amalie Kasin Lerstang

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no
 
Denne boka vant i 2014 Tarjei Vesaas debutantpris.
 
Den navnløse jenta som er hovedperson i Europa takler ikke hverdagen så godt. Ekskjæresten har skrevet en bok som har fått gode kritikker, men i boka står det noe som tydeligvis setter hovedpersonen i et svært dårlig lys. Hovedpersonen leser innimellom litt i boka, men gjemmer den så bort igjen, hun orker ikke en gang se på den. Hun holder seg hjemme fra jobben, klipper selv håret kort foran badespeilet, bleker selv håret så det svir i hodebunnen og flytter hjem til moren. En slags desperate forsøk på forandring. Så skjer det en stor forandring som hun ikke klarer å forholde seg til; hun er gravid. 
 
Hovedpersonen bestemmer seg for å reise. Hun reiser til en storby i Europa i økonomisk nød. Hotellet er stusselig, butikker legges ned, folk mister jobben. Hun forsøker å komme i kontakt med folk, og får til slutt en slags venn. De utvikler et merkelig forhold hvor det er klart at begge lyver og de kan ikke stole på hverandre. Vennen lever i stor nød og mister jobben. Samtidig forsøker hovedpersonen å oppretteholde forholdet til moren og til bestevenninnen, men kommunikasjon er vanskelig for henne.
 
Det hele er sårt, mørkt og vanskelig, men velskrevet og tankevekkende. Og litt provoserende. Jeg sitter igjen med så mange spørsmål til slutt, men det jeg lurer mest på er hva i alle dager det står om henne i boka til eksen?

Hypnotisøren av Lars Kepler

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Hypnotisøren er Lars Keplers første bok om politimannen Joona Linna. Men denne boken handler vel så mye om hypnotisøren Erik Maria Bark.

Det har blitt begått noen grusomme drap. Faren i en familie blir funnet drept i en gymgarderobe og hans kone og lille datter blir funnet drept i deres hjem. Den eldre sønnen er hardt skadet, og Erik blir tilkalt for å forsøke hypnose for å finne ut hva som har skjedd. Familien har også en voksen datter som politiet er redd for at kan være i fare. Erik har ikke praktisert hypnose på flere år, men er villig til å gjøre et unntak i en så spesiell sak. 

Samtidig som Joona Linna etterforsker saken følger vi også Erik og hans familie og hans historie som hypnotisør. Det er spennende å se flere sider av saken, ikke bare politietterforskningen. Det er et rikt persongalleri, men det er ikke for mange personer til at det går fint å følge med. 

Boka er utrolig spennende, velskrevet, mørk og grusom og ganske original. Det er en må bare lese litt til-bok og det tok meg ikke mange dagene å lese de over 500 sidene.

We are all completely beside ourselves av Karen Joy Fowler

Bildet er henta fra www.amazon.com


Rosemary Cooke. Som barn var hun i overkant aktiv og pratsom, ja, det var nesten så hun ikke klarte å holde munn. Som voksen er det så vidt hun sier noe som helst. Boka begynner med et tilbakeblikk til Rosemarys oppvekst.

Vi blir presentert for en tilsynelatende vanlig familie, far er psykologiprofessor, mor er for tiden hjemmeværende med to små døtre. Broren Lowell er som ungdommer flest, litt voldsom og litt rappkjefta, men alt i alt en ålreit fyr som både Rosemary og søsteren Fern ser opp til. Plutselig en dag blir Rosemary tatt med til besteforeldrene sine uten noen forklaring. Hun prøver å rømme, men blir funnet, og tatt med til et tomt hus. Familiens nye hus. Når hun begynner å utforske rommene i huset ser hun at det ikke er nok soverom til alle. Foreldrene har ett rom, Lowell har ett rom og hun har ett rom, men det er ikke noe rom til Fern? Det viser seg at Fern rett og slett ikke skal bo sammen med dem lenger. 

Dette er egentlig så mye jeg kan skrive om handlingen før jeg spoiler hva som skjer. Men omg, jeg har all the feels for denne boka! Den er så velskrevet, så underlig, så trist, så rar og så vakker at jeg får gåsehud og rusk i øyet. Og dessuten blir nerdehjertet mitt varmt når det er Star Wars-referanser på hver tiende side, ca (ikke fordi dette er en sci.fi-bok, men fordi mye av handlingen foregår på tidlig 80-tall og Star Wars er en naturlig del av oppveksten til Rose og Lowell). Karakterene er så sammensatte at de minner litt om Irvings persongalleri. Men skrivestilen er noe helt helt eget, jeg ble trollbundet fra første side.

Dette er den Kindle-boka jeg har highlighta flest setninger i. Her er en av dem: 

"The spoken word converts individual knowledge into mutual knowledge, and there is no way back once you've gone over that cliff"

Kardemommeloven av Ellen Mette Finsveen

Bildet er hentet fra www.bsundervisning.no

Malin er i et forhold hun er litt usikker på. Jobben er hun også usikker på. Hun er også usikker på om hun skal beholde leiligheten hun har arvet etter moren. Og hun har ikke klart å bearbeide sorgen etter moren døde. 

Anders vil ikke ha noe forhold. Men han har mye sex, helt uten forpliktelse, akkurat slik som han vil ha det. Han trives i jobben som lege på et sykehjem. Men familien har han er litt anstrengt forhold til. 

Malin og Anders var lykkelige sammen da de var tenåringer, før det gikk skikkelig galt. De har ikke snakket med eller sett hverandre på mange år, før de tilfeldigvis møtes igjen gjennom felles venner. I denne boka forteller de hver sin historie som etterhvert flettes sammen. Dette er en feelgood-bok med enkelt språk og en trivelig historie. 

Stumtjener av Håvard S. Johansen


                                          CoverStumtjenerGulWeb
                                          Hentet fra http://www.jippicomics.com/



Fra forlaget:
"En ung mann overrumples av et mørke. En ung kvinnes fortvilte forelskelse. Et perfekt samfunn forandres for alltid. Tre historier blir til én i denne psykologisk-apokalyptiske grafiske romanen. Her handler det om menneskers kaotiske søken. Om utfordringene i kommunikasjonen mellom oss. Og om formene vi skaper, som ender med å dominere oss."

Dette er dypt, mørkt, sårt, tomt, ensomt og vanskelig. Stumtjener står som et elegant og imponerende verk, og har en uro og et kaos så fascinerende og inntagende, at det skal godt gjøres å ikke sitte igjen med følelsene utenpå skjorta når man er ferdig med å lese den. 

Håvard S. Johansen har laget en tegneserie i noe han selv kaller for en mer personlig stil. Men boken bringer han tegneserien inn på tunge og vanskelige emner. Den røde tråden som går igjen i alle de tre historiene er det mørket. Stumtjener forteller om en ung mann som kjenner på en uro, et mørke som vokser i takt med tankene hans. Om en forelsket kvinne og en besatt mann og om et samfunn som går fra perfeksjon til opprør. Tegneserien tar opp emner som er vanskelig og muligens litt "tabu" å snakke om i vårt samfunn og viser en annen side av samfunnet.

Tegningene er gjennomgående i svart hvitt og tekst og bilde komplimenterer og utfyller hverandre på en overveldende måte. Håvard S. Johansen lar boken være åpen for tolkning og lar oss kjenne på tomheten, angsten og ufullstendigheten på en original måte. Det at boken er så abstrakt at det kan til tider gjøre tolkningen vanskelig. Hvordan man leser og tolker denne tegneserien, innbiller jeg meg at kan variere drastisk fra person til person og etter hvilke erfaringer og opplevelser man har bak seg.

Dessverre kommer man fort igjen boken, som man gjerne gjør med tegneserier. Og jeg sitter igjen med et kaos av følelser og en dyp facinasjon for akkurat dette verket.

Pappa er et postkort av Ida Løkås



Bildet er hentet fra www.schibstedforlag.no
 
Jeg likte forfatterens debutbok Det fine som flyter forbi og prøvde meg på andreboka. Den henvender seg til et noe yngre publikum, sannsynligvis ungdomsskolealder og tidlig videregående.
Hovedpersonen Una har aldri kjent faren sin, men har hvert år på bursdagen fått et postkort fra ham. Så - på 16-årsdagen – kommer det ikke. Una begynner å lure – har han glemt henne, eller enda verre: Er han død? Og hvem er han egentlig, går det an å finne han?

Bursdagsselskapet er en hjemme-alene-fest som involverer en del alkohol, og neste morgen våkner hun med en ukjent og mystisk men kjekk filmstudent i senga si. Han skal lage en dokumentarfilm som prosjekt på skolen og ønsker å bruke Una og hennes forsvunne far som tema. Dermed er jakten i gang, godt hjulpet av at Una faller hodestups for filmstudenten og lar seg drive med. På mange måter blir det hans jakt og han som driver prosjektet framover, mens Una i utgangspunktet er noe mer tilbakeholden.

Et sidetema er spørsmålet om hvorvidt Una vil komme inn på dramalinja på den skolen ønsker seg. Moren hennes er skuespiller, og hun ønsker å gå samme vei. Eller gjør hun egentlig det når det kommer til stykket?

Det handler om identitet og om å «finne seg sjøl», som det ofte gjør i ungdomsromaner. Denne er lett å lese, ganske spennende og inneholder både romantikk og mystikk. Det er ledetråder,ikke alle vendinger er like overraskende, og slutten er heller ikke lukket. Språket er godt. Den kan være rett bok for flere av våre lesere, men passer kanskje best for jenter?

torsdag 9. april 2015

Til jeg dør av Amy Plum

Bildet er hentet her

Dette er bok nummer to i Våk over meg- triologien. Vi følger fortsatt søstrene Katie og Georgia og livet deres i Paris. Katie og Vincent sitt forhold utvikler seg stadig, og Katie blir etterhvert opptatt av å finne ut mer om hvordan forhold mellom gjengangere og mennesker fungerer for andre. Dette at Vincent egentlig er veldig gammel men samtidig holder seg ung i generasjoner blir veldig vanskelig for henne, natulig nok.Vi følger Katies søken etter informasjon rundt dette, og det fører henne opp i farlig situasjoner.
Jeg liker fortsatt godt å følge dette forholdet mellom Katie og Vincent, og jeg liker godt vekslingen mellom den virkelige verden og den overnaturlige. Boka har en overraskende slutt, noe som gjør at jeg også kommer til å lese den tredje boka i Våk over meg- serien
-Kristin-


Plum, A. (2013). Til jeg dør. [Oslo]: Cappelen Damm.

UNTIL I DIE by Amy Plum - BOOK TRAILER - YouTube. Hentet 8. april 2015, fra https://www.youtube.com/watch?v=upZi8Jbhfys

Vi var løgnere av E. Lockhart

Bildet er hentet på forlagets nettside:
http://fontini.no
Typisk amerikansk miljø, men det er av underordnet betydning. Det er mellommenneskelige relasjoner og verdier som står i fokus i denne thrilleraktige boka.

Liker du John Green, er dette ei bok for deg.

Det handler om vakre og rike mennesker i en storfamilie som tilbringer somrene på en privat øy. Det er fire ungdommer som har et tett vennskap. De kalles Løgnerne. Jeg-personen og fortelleren heter Cadence Sinclair Eastman og er nesten 18 år idet boka starter. Hun forteller om det som har skjedd på øya fra det året hun var femten og fram til den forferdelige ulykken som forårsaket hukommelsestapet og migrenen hennes.

Fasade er viktig for Sinclair-familien. Aldri vise svakhet. Cadences mor maner stadig datteren til å ta seg sammen, oppføre seg normalt, ikke lage opptrinn, løfte haka. Det spiller ingen rolle om familiene går i oppløsning innenfra med løgner, falskhet, skilsmisser, drikking, krangling og innbyrdes maktkamper. Ungdommene gjennomskuer selvfølgelig de voksnes stive smil og løgnaktige væremåte og deres åpenlyse forsøk på å innynde seg hos den rike bestefaren for å sikre seg mest mulig av arven som de har i sikte i ganske overskuelig framtid. Noen av dem prøver å sette spørsmålstegn ved families verdier og verdensanskuelse, men avfeies av de andre. Opprøret ulmer.
Spenningen i boka knytter seg til kjærlighetshistorien mellom Cadence og fetterens kamerat, som er med dem på øya hver sommer, og den gradvise avsløringen av hva som egentlig skjedde den fatale sommerdagen da alt raste sammen. Men hva er sant og hva er ikke? Det kan jeg ikke røpe, for det vil ødelegge leseropplevelsen.

Les den.
Og hvis noen spør hvordan den ender. Bare LYV. (Fra baksideteksten)

Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa av Tine S. Sir



                                                             
                                                             Hentet fra www.juritzen.no

Dette er en liten, innholdsrik, skatt av en bok! Vi får høre bestemor sin historie om sommeren i 1973 gjennom hennes barnebarn. Her forteller hun om de ukene hun var lei av å passe på alle andre enn seg selv, og tar seg fire uker "fri" fra familien for å huske hvordan det er å passe på kun seg selv. I disse fire ukene leier hun seg en møblert leilighet i Oslo og skaffer seg jobb i en bar.

Grunnen til at den 40 år gamle damen fra Kristiansand vil ta seg fri fra familien sin, er at hun føler at hun har grodd fast i de ekteskapelige vanene og ikke blir satt pris på på samme måte som før lenger. Hun tar hensyn til alle og der hvor mannen er tilfreds med hvordan de har det i ekteskapet, er hun rastløs og har lyst til å "kjenne at hun lever" igjen. Samtidig som hun vil prøve å huske på hvordan det er å bare ta hensyn til seg selv.

I boken møter vi en modig dame som igjen vil ta ansvar for sitt eget liv. Om så i bare noen uker. Språket er lett og presist og det blir sagt mye med få ord. Jeg liker hvor enkelt forfatteren forklarer til tider kompliserte temaer, på en meget sjarmerende måte.
 
Boken er skrevet biografisk, slik at det er fort gjort å tro at den er nettopp biografisk. (jeg skal innrømme at det måtte sjekkes opp) men jeg har dessverre ikke funnet noen tegn til at det er noe annet enn en oppdiktet roman. Jeg likte boka veldig godt og historien traff meg på en måte som jeg slett ikke forventet.

onsdag 8. april 2015

Månehund & fatter'n av Fredrik Høyer

Bildet er henta fra www.aschehoug.no


Det siste året Fredrik går på videregående får faren hans kreft. Vi følger Fredrik og faren Per under sykdomsforløpet, og parallelt følger vi Fredrik inn en en slags drømmeaktig verden der han stadig er på leting etter faren. Personlig syns jeg ikke drømmedelen av boka fungerer så bra som den delen som skildrer farens sykdom og Fredriks skyldfølelse over å ikke være nok til stede for faren.

Dette er en ærlig, trist og naken historie om sorg.Samtidig er det mye varme og mange fine partier som illustrerer forholdet mellom far og sønn. Man kommer så nærme at det er nesten så man kan rekke ut hånda og ta på dem. Jeg leste de siste kapitlene av denne da jeg satt på båten til Nesodden og var glad jeg hadde solbriller på sånn at ingen skulle se at jeg grein.

Jeg gir deg sola av Jandy Nelson

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Jeg er forelska i denne boka. Egentlig vil jeg helst klappe litt på den og legge den under puta, men ettersom jeg leste den som ebok går jo ikke det.

Tvillingene Noah og Jude forteller hver sin historie i denne boka. Noahs historie går fra de er 13 til 14 år, og Judes historie går fra de er 15 til 16 år. De kommer fra en lykkelig familie, og begge forguder moren sin, som er kunsthistoriker og oppfordrer barna til å være kreative. Faren er mer i bakgrunnen. Noah maler bilder, både i hodet og på papir, og Jude syr og lager skulpturer. Begge vil inn på kunstskolen i byen. Fram mot søknadsfristen skjer det flere ting med både Noah og Jude. Noah forelsker seg i nabogutten Brian, og følelsene gjengjeldes, men begge har problemer med å innrømme for seg selv at de er homofile. Jude debuterer seksuelt (og angrer), og føler at hun og moren sklir fra hverandre. Moren, på sin side, har et forhold til en annen mann, og har bestemt seg for å avslutte forholdet til barnas far.

Når Jude fortsetter på historien to år senere har moren dødd i en bilulykke. Bare Jude har kommet inn på kunstskolen, men hun klarer ikke å henge med i undervisningen. Noah fortrenger at han er homofil og har fått seg jentekjæreste. Jude bestemmer seg for å gjøre en siste innsats på kunstskolen, hun har bestemt seg for å lage en skulptur i stein og starter i praksis hos en berømt, men tilbaketrukket billedhugger. 

Dette er en sånn bok som til tross for å være ganske lang er altfor kort. Språket er en slags vulkan, ordene fosser ut av begge fortellerne, og det er sårt, hysterisk morsomt, trist, fint, rart og tankevekkende. Jeg likte denne skikkelig, skikkelig godt, den er lettlest, velskrevet og rører ved hele følelsesspekteret. Perfekt til dem som har lest alt av John Green og vil ha en ny favorittbok.


Venuspassasjen av Merete Junker


                                                           Venuspassasjen
                                                                Hentet fra www.gyldendal.no

Utpå våren finner plutselig 13 år gamle Stian et lik i sjøen ved småbruket der han bor. Det kan se ut som personen har vært død i 3-4 år. Det at det ikke er meldt noen personer savnet i nærheten av den lille bygda gjør at det er vanskelig å identifisere liket. Plutselig kommer politietterforsker Morgan på at Gunnar Eie, en journalist og oldefaren til Stian med kone og tre barn, forsvant uten et spor i 1968 og ble erklært død et år senere.

Det som driver boken frem er nettopp spørsmålet om hva som skjedde med Gunnar Eie den gangen i 1968. Hvorfor dro han plutselig fra kone og tre døtre, for å bli funnet død igjen i samme bygda flere tiår senere? Hvilken grunn har noen til å forlate alt, uten å etterlate seg et eneste spor til sin kone og sine tre små barn? Til slutt blir det Stian som må ut i verden og nøste opp mysteriet, men i sin jakt på svar kommer Stian nærmere sannheten enn hva godt er. En sannhet som gjør alle til fiender. Også hans egen familie...


Dette er en veldig original krimbok, med alt som hører med. Et mord, et mysterium, en barndomskjæreste og en politietterforsker. (Utrolig nok drikker han ikke) Det veksles mellom nåtid og forsvinningstid på en fin måte, slik at det ikke blir forvirrende for leseren å forstå hvor vi befinner oss. Jeg synes boken hadde en litt tam start, men tok seg opp etterhvert, selv om den for meg aldri nådde helt opp til den spenningstoppen jeg så for meg. Men liker du krim, kan det godt hende du liker denne.




tirsdag 7. april 2015

Liv etter liv av Kate Atkinson

Bildet er hentet fra www.fpress.no


Ursula Todd blir født i England i 1910, men dør under fødselsen. Senere får hun en sjanse til og overlever for så å dø i en ulykke få år senere. Ursula Todd får mange sjanser til å starte på nytt uten at hun egentlig er bevisst på hva som skjer. Forskjellige valg leder Ursula til forskjellige liv, forskjellige jobber, forskjellige menn og forskjellige dødsfall. Boka hopper frem og tilbake i tid fra 1910 til 1967 med verdenskrigene som viktige hendelser.

Som barn skjønner ikke Ursula hva som er annerledes med henne og foreldrene er bekymret for hennes stadige opplevelser av déjà vu og til tider merkelige oppførsel. Som voksen har Ursula glimt av forståelse av hva som skjer, men det hele fortoner seg mystisk og ukontrollerbart.

Familien og familiehjemmet "Revehiet" er viktig for Ursula. Moren er noe distansert og til tider overveldet av sine fem svært forskjellige barn, faren er mer kjærlig, men også fraværende. Ursulas nærmeste er storesøsteren som hun har et veldig godt forhold til, de deler det meste. Storebroren har en svært distansert forhold til resten av familien mens Ursulas småbrødre betyr svært mye for henne. Tanten Izze spiller også en viktig rolle i Ursulas liv, men på svært forskjellige måter.

For meg var dette en fantastisk leseropplevelse, boka er velskrevet, skrekkelig spennende, gripende, mystisk, irriterende og så mye mer. 

Min mor sier av Stine Pilgaard

Bildet er hentet fra forlagets nettside:
http://pelikanen.no
handler om å arbeide seg langsomt gjennom en kjærlighetssorg.

Romanen består av korte kapitler med dialoger og gjengir samtaler mellom hovedpersonen og hennes (tidligere) kjæreste, hennes mor, hennes far, hennes lege (som hun håper skal kunne hjelpe til i helbredelsen) og ikke minst hennes venninne Mulle, som angriper problemet med sin hang til systemer og diagrammer.

 Gjennom samtalene i knapp, refererende stil blir vi også kjent med personene rundt hovedpersonen: Kjærlige foreldre, deres nye partnere, legen og spinndoktorvenninnen. Ofte snakker de forbi hverandre, og det oppstår underlige bilder og komiske situasjoner.
Hovedpersonen har vanskelig for å gi slipp på det som har vært, hun oppsøker kjæresten og prøver å finne ut hva som gikk galt. Smått om senn går det likevel rette veien.

 Hovedpersonen mener at hun har en "usedvanlig hukommelse som hindrer meg i å komme videre i livet" (s. 20). Legen hennes forklarer da at den bevisste overføringen fra korttids- til langtidshukommelse skjer i et område i hjernen som heter hippocampus - det latinske ordet for sjøhest. Hun begynner å skrive ned minnene og overføre dem til langtidshukommelsen samtidig som hun fjerner seg fra de smertefulle nåtidsopplevelsene. Innimellom samtalene er det derfor tolv kapitler med "monologer fra en sjøhest", der hun langsomt kommer seg gjennom smerten og begynner å se framover.

Dette er både en underholdende og en alvorlig bok. Den er lett å lese og har korte kapitler, og kan anbefales til mange. Temaet å jobbe seg ut av kriser er evig aktuelt.

Forfatteren er dansk, og boka er hennes debutroman.

onsdag 1. april 2015

Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti

gyldendal.no
Rebekka og Marion er adoptert fra Korea, det har aldri vært noe spørsmål om biologisk opphav. Etter lengre tids sykdom dør Marion, og Rebekka har problemer med å takle sorgen etter søsteren. Hun bestemmer seg for å reise til Sør-Korea for å spore opp Marions biologiske mor og overbringe dødsbudskapet. I Korea møter hun I-Sook, en av mange kvinner som måtte adoptere bort barnet sitt og andre kvinneskjebner vi ikke kan forestille oss, blant annet "komfortkvinnene", unge jenter tatt til fange og misbrukt av japanske soldater.

Si at vi har hele dagen fortelles fra to synspunkt; Rebekka og I-Sook.