tirsdag 17. november 2015

Jeg og Earl og jenta som dør av Jesse Andrews

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Greg vil helst ikke at de andre på skolen skal legge merke til han. For å gli ubemerket gjennom hverdagen har Greg funnet forskjellige strategier for å ikke skille seg ut. Det er viktig å ikke bli for god venn med noen, men heller ikke ta for stor avstand fra noen. Kunsten er å snakke litt med den ene og litt med den andre, ikke ha sterke meninger eller gjøre mye ut av seg. Greg har full oversikt over skolen og har satt alle de andre elevene i båser. Allikevel har Greg en slags venn, eller er det mer en kollega. De lager i alle fall filmer sammen. 

Earl har det ikke så greit. Det er greiere å være hos Greg å se på og å lage film enn å være hjemme. Moren har stengt seg inne og Earl og brødrene må klare seg selv. Det er best å være stor eller voldsom for å ha noe å si. Hjemme hos Greg er det derimot ganske rolig. Og faren til Greg har mange gamle og rare filmer som guttene ser på og gjenskaper. Filmene de lager selv er temmelig dårlige og ikke ment for publikum.

Rachel og Greg er selvsagt ikke venner, Greg har jo ingen venner. Men når Rachel får kreft ber moren til Greg han om å besøke Rachel. Gregs mor og Rachels mor kjenner nemlig hverandre. Og Rachel trenger alle vennene hun kan få nå. Men vil Rachel ha en venn som kommer bare fordi moren hans har bedt han om det? Og hvordan er det egentlig å være venn med en jente som antagelig skal dø?    

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar