Offer uten ansikt - Stefan Anhem

                                                        

Hentet fra: www.aschehoug.no

Boken begynner med Fabian Risk, som har måttet slutte i jobben i Stockholm, og har flyttet ut til Tågaborg i Sverige. Her har han fått en ny jobb i et ny politistrikt og skal bruke sommeren på og flytte og ha det hyggelig med sin familie, før han skal tilbake i jobb etter sommeren. Men de rekker knapt å komme til det nye huset før han må bistå i utredningen av et mord. En sløydlærer har blitt drept på sløydsalen og har fått hugget av seg armene. Ved siden av han ligger et gammelt klassebilde fra 9. klasse, og ansiktet til læreren er krysset over med rødt. Mordet på sløydlæreren følges fort av flere mord, og den skremmende erkjennelsen bak mordene blir umulig å fornekte: Gjerningsmannen er ute etter å myrde alle de gamle klassekameratene i tur og orden.

De finner fort ut at Fabian gikk i samme klasse som sløydlæreren, og muligens derfor har større sjanse til å hjelpe til med å finne ut av hvem morderen er. Minner om vold og mishandling i klassen vekkes til liv, og man mistenker at morderen er et av de gamle mobbeofrene i klassen. Han er ute etter alle. Ikke bare de som mishandlet han, men også de som valgte å se den andre veien. Fabians rolle som etterforsker og potensielt offer er utfordrerne for han og resten av politistaben. Blir det hans tur til slutt?

Anhem skriver godt, og har gode språklige virkemidler, Noen ganger kan du til og med føle den pinlige tausheten som finnes i boken. Dessverre er det med en del vanlige krim-klisjeer som ødelegger litt for meg. Jeg kjenner f.eks. at jeg blir irritert på politimannen Fabian, som overser og neglisjerer sin familie til fordel for jobben. Dette fører til at han sliter med lite søvn, mye dårlig samvittighet og går imot sine sjefer på politistasjonen ved å ta sine egne veier i etterforskningen.

Det kan være vanskelig å vite hvilken side du skal stå på moralsk i denne boken. På den ene siden vil man ikke holde med morderen, men når man ser hvordan noen av ofrene har behandlet andre mennesker i klassen og senere i livet, blir det vanskelig å få noe medfølelse for disse også. Man tenker nesten at det var velfortjent, på en måte. Boken er psykologisk interessant og man får et innblikk i hva det kan gjøre med et menneske og bli mobbet, oversett og banket brutalt opp dag etter dag. Det er ikke grenser for hva vold og terror kan gjøre med noen mennesker.