Bildet er henta fra www.ark.no
Linderud på 80-tallet. Vi følger hovedpersonen og vennegjengen fra de begynner på barneskolen til de er godt voksne. De gjør som vennegjenger flest; spiller fotball, henger rundt i asfaltjungelen, drikker øl, prøver å innynde seg hos jentene, etc. Ingen av dem ser egentlig ut til å ha noen klare mål for livet, og minst av alle hovedpersonen. Han er glad i familien sin, men føler at de ikke forstår han. Han har lyst til å bli forfatter, men får seg liksom aldri til å skrive noe. I steden for å begynne på studier tar han seg strøjobber rundt omkring. Og innimellom jobbene drikker han, kanskje litt i overkant mye. Soundtracket til denne boka er Jokke og Valentinerne. Vennegjengen er lidenskapelig opptatt av bandet, og de blir voksne i takt med at Jokkes diskografi utvides.
Jeg leste denne boka fordi jeg ble interessert i fokuset på Jokke og Valentinerne, som jeg til tider har vært over gjennomsnittet opptatt av sjøl. Men selv om jeg er ca like gammel som karakterene, husker de forskjellige hendelsene, moten og musikken, rører denne boka i veldig lite ved meg. Det er vel noe med at jeg har lest utallige bøker om de tafatte gutta som vaker rundt uten mål og mening.
Jeg tenker at denne kan passe til elever som f.eks. ønsker å ta for seg bøker om oppvekst fra forskjellige epoker. Språket er (veldig) muntlig og boka er lettlest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar