mandag 31. mars 2014

Det var stille, det snødde av Mariann Aaland

 
 
Det var stille, det snødde den dagen hun finner faren sin død. Han har tatt sitt eget liv i huset hvor han bor alene. Jeg-personen er datteren som forteller. Hun er student og har flyttet til byen for å studere. Det er på et besøk i hjembygda at hun finner faren død.

Hennes sorgreaksjon er kanskje ikke like lett å forstå for de andre i familien og for kjæresten hennes.
Hun klarer ikke å sette ord på følelsene og hun klarer heller ikke gråte, ikke før hun går inn i kapellet og ser faren ligge i kisten.

Moren og faren var ikke lenger sammen da ulykken skjedde, men moren er den som må ordne opp med begravelsen sammen med sin egen familie. Mor og datter reagerer veldig forskjellig, moren gråter mye og blir helt slått ut, mens datteren klarer å bevare roen, i alle fall på overflaten. Hun hjelper farmoren og farfaren, som ikke kan forsone seg med selvmordet og hun tar også på seg å holde tale i kirken under begravelsen. Kjæresten kan ikke skjønne at hun klarer det. Hun er faktisk veldig sterk og modig på mange måter, og vi får inntrykk av at hun og faren hadde et godt forhold.

Det som er veldig fint med denne romanen er at vi kommer så tett på familien, deres hverdager med rutiner, måltider, kjæresteforhold og alt de må klare midt oppe i tragedien. Hovedpersonen framstår på mange måter som en sann heltinne i alt kaoset som oppstår.

Mariann Aaland var debutant i 2013 med denne gode romanen.



fredag 21. mars 2014

Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Bildet er hentet fra cappelendamm.no
Jeg leser ikke bøker om barn som dør. Punktum! Det skjærer så hardt i meg at jeg rett og slett lar det være, jeg begynner bare å grine. Og tro meg, jeg har forsøkt opptil flere ganger og jeg har lagt mange bøker fra meg. Inntil nå, for jeg har lest Kule kidz gråter ikke! Jeg bestemte meg for å lese boken da jeg hørte om den i januar, og dette er svært god eksponeringsterapi. Jeg er langt ifra kurert, men nå er jeg på vei.

Akkie er åttendeklassing i Nederland. Hun er altså 12-13 år og har en bestevenninne som heter Elise. I klassen deres er det mye krangling og spetakkel. Stort sett handler det om fotball og rivalisering mellom jentene og guttene. Ina, læreren deres klarer for det meste å komme med gode løsninger på konfliktene, men en dag må hun gi en beskjed til klassen som hun selv ikke vet hvordan hun skal legge fram. Akkie er alvorlig syk med leukemi og må være mye borte fra skolen. Klassen samles rundt Akkies sykdom og kjemper sammen med henne. Barn med leukemi har ofte gode prognoser, men for Akkie går det ikke så bra.

Forfatteren Jacques Vriens er lærer og historien om Akkie er basert på en tidligere elev av ham. Som Akkie døde hun også av leukemi.

Kule kidz gråter ikke er filmatisert i Nederland og i Norge. Den norske filmen hadde premiere januar 2014. Dette er helt sikkert noe som kan brukes i fordypningsemnet i norsk for VG3. Boken er på 250 sider og med stor og lettlest skrift. Jeg satte stor pris på at den litterære kvaliteten ikke var på topp, for da ble det lettere å lese boken for min del.

Skal jeg se filmen? Om jeg ser på det som terapi klarer jeg det kanskje. Bare traileren får meg til å grine.

mandag 17. mars 2014

Rotnorsk av Elin Brodin

Bildet er hentet fra
www.dyrsrettigheter.no
Dette er en lettlest, liten og tilsynelatende enkel krimbok, men den behandler kompliserte tema og samfunnsspørsmål.

Forfatteren skriver så man suges inn i handlingen med en gang. Vi følger en «høy, mager mann» som beveger seg gjennom byen med nedslått blikk og en nøye uttenkt plan. Det viser seg at han skal til sykehuset. Der oppsøker han en bestemt avdeling og detonerer en hjemmelaget bombe. En avdelingslege blir drept og en sykepleier hardt skadet.  Deretter forsvinner mannen sporløst.
Bildet er hentet fra
www.bokvennen.no
Så blir vi kjent med etterforskeren Sigurd Abild og hans politikolleger i jakten på attentatmannen. Hva slags forbrytelse er dette? En terrorhandling? En galning – en psykisk syk morder? Det er svært få spor i saken, men sykepleieren som overlevde, kan fortelle at den antatte gjerningsmannen spurte etter en navngitt lege på avdelingen like før det smalt.

Sigurd Abild er en filosoferende person. Gjennom etterforskningen konfronteres han med egne og andres fordommer, oppdager at det finnes for ham ukjente tankemønstre, ulike oppfatninger av hendelser, opplevelser og sammenhenger, alternative samfunnsmodeller.  Spørsmål og mulige svar avløser hverandre etter hvert som han dykker ned i bakenforliggende omstendigheter. Det er disse tankeprosessene omkring eksistensielle spørsmål og skildringen av etterforskerens utvikling som gjør boka interessant, siden krimgåten egentlig er ganske enkel.

tirsdag 11. mars 2014

Ditt røde hår , Unn av Ellisiv Lindkvist

 
Ditt røde hår, Unn handler om to jenter Pia og Unn. De treffes på et utested hvor Unn skal lese opp egne tekster. Unn er vakker, og er en utadvendt type som tiltrekker seg mennesker. Pia er mer usikker på seg selv. Hun føler seg tiltrukket av Unn, vil gjerne treffe henne igjen og blir sjalu når Unn går ut med menn. Boka beskriver vennskap mellom jenter som kanskje blir noe mer.

Dette er en god lettlest bok, bare 121 små luftige sider. Den er skrevet i dagbokform med korte episoder og hendelser. Men det fungerer bra, vi får vite nok til at fortellingen holdes sammen og får lyst til å lese videre.

Anbefales sterkt for elever som trenger en lettlest roman.

mandag 10. mars 2014

Norske sjømannstatoveringer av Tor Ola Svennevig, Marit Sunnanå Aalrust og Elin Hansson

                                                             Bildet er henta fra www.magikon.no

Med unntak av bøkene til Kat von D. er de fleste tattoo-bøkene jeg har lest temmelig like. Mye gammel flash og lite annet, egentlig. Men i Norske sjamannstatoveringer utelukker ikke det ene det andre. Her er både massevis av bilder av tatoverte sjømenn, mye fin flash, og best av alt, massevis av intervjuer med gamle sjøfolk, tatovører og en liten porsjon tatoveringshistorie. 

Dette er en skikkelig praktbok, og det er tydelig at både forfattere og invervjuobjekter har kost seg med å jobbe med den. Boka tar tatoveringskunst på alvor, og samtidig tror jeg den passer for flere enn bare de som er interssert i tatoveringer, fordi det er masse historie inni her også.

Fun fact: Da jeg leste denne var det gledelig å se at John Irving har gjort skikkelig research (ikke at jeg egentlig tvilte på det, men gøy å få de bekrefta) da han skrev Until I find you. Her skrives det om mange av tatovørene som Alice er lærling/jobber hos i løpet av bokas Europareise. Veldig kult for både tatoveringsnerden Kine og John Irving-nerden Kine.



Blankets av Craig Thompson

                                                  Bildet er henta fra www.topshelfcomix.com

Jeg fikk anbefalt denne boka for seks år siden. Nå har jeg lest den. Her går det unna, si. Men altså. Blankets er nok den boka i graphic memoir-sjangeren som etter hva jeg kan skjønne har høsta mest jubel. Og ikke uten grunn. Du veit når man blir myk i hjertet og man tenker, ja, sånn er det, akkurat sånn har jeg også følt det? Dette er en sånn bok. 

Boka handler om Craig, som vokser opp i en kristen familie. Han blir mobba på skolen. Lillebroren blir mobba på skolen. Men det som er enda verre, er at de blir mobba innad i menigheten også. De er fattige, ikke kule nok, de har ikke råd til dyrt sportsutstyr og kule klær. De er utafor. Sammen har Craig og broren et spesielt bånd, selv om de på mange måter også er distansert fra hverandre. Begge drømmer seg bort ved å tegne. Etter hvert som Craig blir eldre lærer han seg å takle det å være annerledes. Han sniker seg unna, blir usynlig. Mesteparten av handlingen er satt i grønsjens glansdager, og på church camp finner Craig en gjeng outsidere som han henger litt med. Men han føler seg litt outsider der også. Helt til han møter Raina. Vakre Raina, som har lett for å prate med andre, lett for å få venner, men som også liker best å være for seg selv. Hun og Craig er som skapt for hverandre. De blir kjærester, og de kommende månedene sender de brev og tegninger til hverandre, ringer og lengter. Craig får omsider overtalt foreldrene sine til å reise på besøk til Raina, og blir tatt godt i mot av familien hennes. Men hva når de to ukene er over? Vil ungdomsforelskelsen vare?

Foruten å være en bok som beskriver den første kjærlighten helt perfekt, er det også en bok som tar for seg tro, og oppgjør med tro. På en måte har den samme tematikk som A matter of life, som jeg har skrevet om før, men her møter vi en gutt som sliter mye mer med å godta det å tvile. Det er mye synd, mye dårlig samvittighet og lite forståelse for andre valg her.

Etter å ha lest denne boka begynner jeg å lure litt på hvorfor ikke flere biografier skrives i tegneserieform. Så mange muligheter! Og så mye bedre disse utrolige tegningene beskriver følelser enn det bare ord kan gjøre. Boka er på 582 sider. Jeg leste den på en dag. Og jeg elsker den. Vil trykke den inntil meg, eller kanskje legge den under puta. Men jeg setter den på skranken i stedet og sprer det glade (og litt triste) budskap.

fredag 7. mars 2014

I dag er den siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust

                                                    Bildet er henta fra www.bokelskere.no

Det er 1984. Pønkeren Ulli og den nyfomane venninna Edi kjeder seg i Wien og vil vekk derfra. Til havet! Til sola! Sammen bestemmer deg seg for å snike seg gjennom skogen og unngå grensevaktene i Italia ettersom de har verken pass eller penger. Som sagt så gjort. Etter en del haiking, store mengder brennesle og skog kommer de fram. Og så er de klare for å leve livet i Italia. Men det blir ikke helt som de hadde tenkt seg. Det viser seg at mennene i Italia har null respekt for kvinner, og alt har sin pris. Edi spriker villig med beina, men Ulli er ikke så interessert i å ha sex med hvem som helst. Hun erfarer fort ulempen med å ikke ha penger; alle tjenester, alle tilbud om middager og overnatting ender opp med å koste henne dyrt.

Eventyret blir etter hvert til et mareritt. Edi er ekstremt selvsentrert og manipulerende, og lurer Ulli opp i situasjoner hun ikke ønsker å være i. Prostitusjon, herion og mafia er stikkord her, og Ulli føler seg ikke trygg noe sted. 

Dette høres kanskje ikke helt lystig ut, og det er det heller ikke. Boka er selvbiografisk, og forfatteren har ikke gjort noe forsøk på å skjule fortida si, alle pinligheter og kjipe situasjoner er tatt med, selv om det nødvendigvis ikke setter henne i spesielt godt lys. Jeg liker Ulli til tross for at hun ikke alltid tar de smarteste valgene. Hun har bein i nesa og klarer å snakke for seg. Hun har også en god porsjon svart humor og masse selvironi, noe som gjør denne historien langt mindre deprimerende enn den kunne blitt. Dette er en av de bedre selvbiografiske tegneseriene jeg har lest, og er helt på høyde med andre kritikkerroste bøker i denne sjangeren.

onsdag 5. mars 2014

Hjertet mitt er en motorsykkel av Cathrine Grøndahl

 
Jeg har lest flere dikt i det siste. Det er skjønnlitterært program på gang på skolen og elevene kommer til biblioteket og leter etter dikt og noveller med ulike temaer. Kjærlighet er alltid et stort og viktig tema, men krigen, byen, feminisme, mannsrolle, humordikt, psykiske lidelser, er bare noen få av de temaene som dukker opp. Vi på biblioteket er veldig glad for den store, flotte samlingen av diktbøker som vi har på Lillestrøm vgs. Her kan elevene finne det meste.

En av bøkene jeg har lest i heter Dikt til deg - Kjærlighet utvalgt av Merete Morken Andersen, Arnstein Bjørkely og Ivar Havnevik. Den har en seksjon som heter Kjærlighet i norske dikt mot årtusenskiftet. Der fant jeg et av Cathrine Grøndahl som jeg synes er fascinerende.
Det har en slående utålmodighet i seg både i rytmen, språkbruken og hele diktet som ikke har et eneste punktum, men bare fortsetter videre i et heseblesende tempo. Som en motorsykkel? Det er et dikt som man gjerne leser flere ganger: Hva er det jeget mener som ikke har begynt? Hva er hun så utålmodig etter, hva er det hun egentlig lengter etter, er det Ham med stor H eller?


Hjertet mitt er en motorsykkel

Hjertet mitt er en motorsykkel uten sidevogn
med sete for en bloddreven racerkjører,
skrensende langs innvollene, ikke en og to og
tre hurtiggående elskere Og enda har jeg ikke
begynt Mitt hjerte er skrudd inn i en gal kropp
i en gal tid, er skrudd opp til et hurtig liv,
hvor hjerterkongen skal ha solvogn og døgnet være
drevet til vanvidd Og enda, og enda har jeg ikke
begynt Og mitt hjerte har en skittentøyhaug
liggende her i det innerste kammeret og hiver snart
etter pusten bak en lukket hjerteklaff Mitt
hjerte har også en trygghetsalarm, ulende uavbrutt
utover langs arteriene, lik en barnløs ulvinne
Og enda hjerte mitt er et innbydende kjøttstykke,
stekt i rødvin, vendt i rosmarin, stenket med
sukkersøt glasur, har ingen bitt seg fast,
for enda har jeg ikke begynt Mitt hjerte er
en trofast traver, drømt nord og ned, beina fra
i bråkjekk blygsel av riddere med sjumilsstøvler
Og enda har jeg ikke begynt, men mitt hjerte
har en muskel som kan løfte Ham på strak arm
en gang Han er enda vektløs som en uklar sekvens
i mine drømmer

Cathrine Grøndahl
Opprinnelig fra Riv ruskende rytmer 1994


Cathrine Grøndahl i Store Norske Leksikon:

http://snl.no/Cathrine_Gr%C3%B8ndahl

NRK om Cathrine Grøndahl:

http://www.nrk.no/kultur/litteratur/mamma_-advokat-og-poet-1.6968995



mandag 3. mars 2014

Huset ved havet av Hans Olav Lahlum

                                                        Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

De krimbøkene jeg har lest kan jeg telle på en hånd. Jeg liker jo aller best bøker som egentlig ikke handler om så mye, og i krimbøker blir det liksom for mye å holde styr på for meg. Men denne kan jeg anbefale. Spennende, morsom, og akkurat mange nok karakterer til at jeg ikke blir forvirra. Heia Lahlum!

Når et hus i Vindfjorden (fiktivt sted, men ikke så langt unna Mo i Rana på kartet) er til salgs for en billig penge slår faren til 18 år gamle Nicolai til. De reiser opp for å se på huset for å forsikre seg om at de ikke kjøper katta i sekken. Huset ser fint, om enn litt støvete ut, og faren betaler til en svært ivrig selger i Oslo som trenger penger fort. Mens de er og titter på huset får Nicolai en glimrende idé. Det er snart sommerferie, og han vil gjerne ta med seg kjæresten Bea dit i noen dager. Kanskje dette blir stedet der de har sex for første gang?

Etter eksamen reiser Nicolai og Bea nordover. På toget googler de Vindfjorden, og finner ut at husets forrige eier døde under mystiske omstendigheter. Når de kommer fram begynner de å nøste videre i saken, og etterhvert har de plukket borti ganske mye av skorpa fra et sår fra 1987. I tillegg begynner det å skje gufne ting i og utenfor huset. Drømmeferien blir plutselig til et stort mysterium, og Nicolai og Bea er detektivene.

Dette er et klassisk mysterium, spennende, litt skummelt og med flere mulige løsninger, i hvertfall til man når de aller siste sidene. Det er en god dose ungdomsbok inni her også, og selv om Lahlum kanskje skriver litt gammelmodig syns jeg bare det er sjarmerende. 

PS: Jeg ser på ryggen på boka at det står et ett-tall der, så jeg håper det kommer flere bøker om Nicolai og Bea.

Husfred : en tragikomisk familiehistorie av Alison Bechdel

                                                   Bildet er henta fra www.bokelskere.no 

Jeg er som det kanskje fremgår av blogginnleggene på "graphic memoir"-kjøret om dagen. Dette var en av de titlene som var langt oppe på Goodreads sin liste over tegneseriebiografier, og da måtte jeg jo lese den. 

Først og fremst syns jeg ikke dette er en tragikomisk historie så mye som det er en tragisk historie. Vi følger Alison gjennom oppveksten. Familien på fem bor i et gammelt viktoriansk hus som faren bruker all sin ledige tid på å pusse opp slik at det blir tilnærmet sin opprinnelige stand både innvendig og utvendig. Alison og brødrene føler at de lever i et museum og blir fort lei krimskrams, tunge gardiner og vakre utskjæringer. Faren er ingen god far, han overser barna, fiker til dem i blant og klarer ikke å engasjere seg i livene deres. Moren er svært fraværende, både fordi hun jobber mye  og fordi hun trekker seg inn i seg selv når hun er hjemme. Faren dør uventet når Alison har begynt på college, og hun begynner å nøste opp i løse tråder i farens liv. 

Dette er en bok som egentlig passer best både for den avanserte leseren og for den avanserte tegneserieleseren. Vanligvis elsker jeg bøker som refererer til annen litteratur, men her faller jeg av lasset. Boka er full av referanser til bøker jeg stort sett ikke har lest, og således mister man en del av essensen. Videre er det i grunnen lite snakkebobler og mange paneler med utgreiende tekst, noe som gjør at man ikke uten videre kan gi denne til noen som er ute etter noe lettlest i tegneserieform. 

Jeg kan se hvorfor boka har fått mye og for det meste god omtale. Men om den favner spesielt bredt er jeg usikker på.

Blå er den varmeste fargen av Julie Maroh

                                                         Bildet er henta fra www.minuskel.no

Clémentine er en ganske vanlig jente. Hun er arbeidssom på skolen og henger med vennene sine på fritiden. Hun blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen, og livet er tilsynelatende rosenrødt. Men hun klarer liksom ikke å være superforelska i kjæresten, og hun klarer heller ikke tanken på å ha sex med han. Hun avslutter forholdet. Så en dag får hun øye på ei jente med blått hår. Hva er det med denne jenta som er så tiltrekkende? En periode senere blir Clémentine med kompisen sin på bar for homofile og lesbiske, og der møter hun jenta med det blå håret igjen. Emma med det blå håret og Clémentine innleder et forhold. Dette er starten på det som etter hvert skal bli en svært stor forandring i Clémentines liv.

Dette er en fortelling om å bli voksen, om forelskelse og om å godta legningen sin. Dette er en tegneserie med spesielt fine tegninger, og tegningene beskriver Clémentines frustrasjon, og etter hvert deseperasjon, svært godt. Boka er vakker, men også veldig, veldig trist.

Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Bildet er henta fra Samlagets nettside


Allis Hagtorn må begynne på nytt. Bak seg har hun en sexskandale, en programlederjobb et ødelagt ekteskap. Framfor seg har hun en jobb som husholderske for einstøingen Sigurd Bagge i ingenmannsland, en avskrudd telefon og en god porsjon skam og dårlig samvittighet. Oppgavene hennes er  å lage tre måltider til Sigurd hver dag, samt holde orden i huset og få skikk på den overgrodde hagen. Arbeidsforholdet varer til kona til Sigurd er tilbake fra reise.

Allis går i gang med oppgavene, og blir etter hvert en dugelig kokk. Gartnerkunnskapene står det derimot dårligere til med. Den eneste kontakten med omverdnen er turene til butikken. Innehaveren kjenner henne åpenbart igjen fra media, og handleturene blir stadig mer ubehagelige. Allis blir etter hvert mer og mer nysgjerrig på hva Sigurd driver med på det lukkede kontoret hele dagen. Og hun lurer på hvor det blir av kona. Har hun ikke vært borte veldig lenge? Finnes hun i det hele tatt?

Dette er en lettlest og velskrevet bok om sjalusi og svik, om å starte på nytt og om å hele tiden bli innhentet av fortida. Beklageligvis har boka en veldig forutsigbar slutt som for min del gjorde at historien ble litt skuffende.