torsdag 4. desember 2014

Den største forbrytelsen av Marte Michelet

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Dette er den andre boka om 2. verdenskrig jeg leser i år. Og jeg kjenner at det blir lenge til neste bok om krigen. 

Vi følger ekteparet Braude fra de slår seg ned på Grünerløkka på starten av 1900-tallet og fram til slutten av andre verdenskrig. Sara og Benzel får barna Helene, Isak, Charles og Harry. Vi blir godt kjent med alle, det er litt som å lese en roman fra gamle dager. Og jeg skulle egentlig ønske at dette var en roman, for da hadde jeg sluppet å vite at alt det grusomme som skjer med familien Braude var sant. 

I tillegg til familien Braude møter vi flere sentrale personer i norsk krigshistorie, blant annet Stian Bech jr. og Wilhelm Wagner. Vi får detaljerte beskrivelser av jødenes historie i Europa og Norge, og vi får titte bak fasaden til både Nasjonal Samling og SS. 

Det er mye man kan si om denne boka. Den er godt skrevet og godt gjennomarbeidet, og har en drøss med referanser og kilder, og det er tydelig at forfatteren har gjort svært grundig arbeid. Men genistreken ligger nok i det at vi følger familien Braude, vi blir glad i dem og vil så gjerne at det skal gå bra med dem, kanskje akkurat de var heldige og slapp unna? Men det var de selvfølgelig ikke. Vi blir med dem helt til de går i døden, og det er rett og slett hjerteskjærende og trist og grusomt. Det blir liksom et dobbelt sjokk å lese denne boka. Både fordi boka er veldig detaljert og mange av tingene som foregår i fangeleirene er så grusomme og fordi det er vanskelig å fatte at nazistene virkelig kunne behandle mennesker på denne måten, og ikke minst at de var overbevist om at dette var det eneste riktige. Men samtidig er det en viktig del av historien og det er viktig at den ikke blir dysset ned. Vi må aldri glemme at dette faktisk har skjedd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar