Kom hjem av Mari Lindbäck

Bildet er hentet fra tiden.no

Katten min er borte.
Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya.
Den er nydelig.
Silkemyk å ta på.
Jeg elsker den.

(s. [7])

Lisbeth slutta på skolen som 15-åring etter at mora forlot henne for å flytte til Thailand og realisere seg selv. Lisbeth kom aldri så langt som å ta videregående. Utslagsgivende for dette valget var et møte hos helsesøster der læreren og helsesøster vekslet blikk over hodet hennes. Hun gidder ikke være en som de voksne snakker om og "forstår seg på" bak ryggen hennes.

I stedet jobber hun nå som narko-kurer for en eldre fyr som kalles Svensken, så hun har til mat og husleie. Hun liker å være hans beste kurer og at han ser henne og setter pris på henne.

Det er stadig pakker som skal leveres eller varer som skal hentes i København. Da er Lisbeth student og har lærebøker i samfunnsgeografi liggende på togsetet ved siden av seg - er bare på vei til eller fra Asker "på besøk hos foreldrene". Streite klær og markeringstusj og penner i veska gjør forkledningen troverdig.

Til søsteren, som bor i nord sammen med faren deres, som Lisbeth aldri har kjent, forteller hun at hun jobber i dyrebutikk og tar opp fag fra videregående ved siden av. Det er ingenting i veien med fantasien, og hun juger svært overbevisende.

Fortellerstemmen i boka er altså Lisbeths egen, og hun er så overbevisende framstilt at man også som leser sitter og lurer på om man oppfatter hva hun egentlig sier og hva som faktisk er tilfelle.

Katten, som er blitt borte, er nok egentlig hennes eneste virkelige venn, selv om hun har et stort kontaktnett innenfor «bransjen» sin. Hun viser selvinnsikt idet hun forteller at hun nok ikke alltid var like snill mot den før den ble borte, og det angrer hun på. Da katten kommer til rette, er det imidlertid for seint. Den er påkjørt og så hardt skadet at den må avlives. Hun får den med hjem fra dyrlegen i en gul plastpose, men kaster den i en grøftekant før hun hopper på bussen og glemmer det hele.

I løpet av boka knytter hun seg imidlertid til den 12 år gamle datteren til Svensken, men ender opp med å bruke henne som kurer for å hevne seg på Svensken.

Vi får etter hvert vite en del om oppveksten. Det kommer tydelig fram at familien hører til nederst på samfunnets rangstige. Det er fattigdom og et ganske stusselig liv, husleie som kanskje ikke er betalt og en  tilværelse på tå hev, på huseierens nåde. Av moren sin har hun lært overlevelsesstrategier når verden blir vanskelig, og det har tilsynelatende aldri vært mangel på kjærlighet og omsorg, sånn som hun fremstiller det. Men som sagt aner man en undertekst, ett eller annet som ennå ikke har kommet til overflaten?

I alle fall framstår hun som temmelig avstumpet, bitter, kynisk og manipulerende, selv om hun savner å bli elsket for den hun er. Kanskje er det dette som er blitt hennes egentlige overlevelsesstrategi i en tilværelse preget av ensomhet, vold og vanskelige traumer.

Mot slutten skimtes  liksom et slags glimt av håp, idet hun tar sjansen på å innlede et forhold til narkolangeren Nolan og får litt etterlengtet ømhet. Han velger hennes side mot Svensken, som hun har kommet i konflikt med, og  datteren til Svensken melder seg selv til Barnevernet for å be om en ny familie. For henne er det kanskje håp.

Men for Lisbeths del er det jo bare samme historien om igjen…. Er kattens skjebne et forvarsel om hvordan det skal gå med henne til slutt? Dessverre er det vanskelig å se for seg at hun virkelig kommer hjem i dette livet, så deterministisk det enn kan høres.

Klassekampens anmelder karakteriserer boka som en naturalistisk roman (23.02.2013). Kanskje den kan brukes sammen med bøker av Amalie Skram i fordypningsoppgave?

Hemmeligheter av Kate Morton

Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Hemmeligheter er Kate Mortons fjerde bok. Kate Morton skriver populære bøker som i stor grad leses av kvinner. Hemmeligheter er skrevet etter samme formel som de tre første bøkene hennes. Det er velkjent og noe klisjefylt, men allikevel spennende og gripende, jeg lar meg rive med. Kate Morton skriver ikke stor litteratur, men det er virkelig god underholdning.

I 1961 blir Laurel vitne til en forbrytelse som bryter barndommens og ungdommens idyll. Hendelsen slutter aldri å plage henne og hun grunner stadig på hvorfor det skjedde. I 2001 reiser hun tilbake til barndomshjemmet for å besøke sin gamle og syke mor, Dorothy. Hun er ivrig å få svar fra moren før det er for sent. Laurel og broren, som også var vitne til forbrytelsen, prøver å finne ut mest mulig om morens fortid og menneskene hun omga seg med før hun traff faren deres. Dorothy har fortalt veldig lite fra sin fortid.  

Vi følger Dorothy, kjæresten Jimmy og venninnen, Vivien, gjennom noen avgjørende måneder i London under andre verdenskrig. Hvordan ble disse tre menneskenes liv viklet sammen, og hva skjedde egentlig den siste dagen de var sammen? Det er flere tvister underveis, og da jeg trodde jeg hadde tak på hva som hadde skjedd og hvorfor, ble jeg overrasket igjen.

Fjøset av Kristin Friis

Bildet er hentet fra oktober.no

Leste du Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvoll? Denne boka her er litt i samme gate.

Den gamle bondekona sitter klar med kveldsmaten på kjøkkenet og venter på at mannen skal komme inn fra fjøsstellet. Men det drøyer og drøyer... Imens blir vi gjennom tanker og tilbakeblikk kjent med livet hennes fra hun kom som ung og nygift til gården og til hun nå sitter og ser forfallet rundt seg.
Vi føler med henne i hennes fortvilelse over mannes og hennes egen utilstrekkelighet.

Akkurat som i Skomsvolls bok er det komiske situasjoner, men det tragiske overskygger det meste.
Anbefal gjerne denne dersom noen skal skrive om ensomhet eller aldring.

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. av Helga Flatland

Bildet er hentet fra aschehoug.no

I boka blir vi kjent med et lite bygdesamfunn som tragisk nok mistet 3 av sine ungdommer under tjeneste i Afghanistan. Dette er fortsettelsen av en bok med en like spennende tittel,
nemlig "Bli hvis du kan.Reis hvis du må", der vi får vite litt om hvorfor de tre valgte å reise og hvordan det gikk med alle dem som ble igjen i bygda.

Fortellingen er oppdiktet, men vi vet jo alle at unge mennesker mister livet i krig, i tragiske bilulykker, under utøvelse av fritidsaktiviteter...og tilbake sitter foreldre og venner med sine spørsmål og sine selvbebreidelser, sin bunnløse sorg og sine tapte forventninger og ikke minst hverdaglivets aldri hvilende krav.

Bøkene skrives dels på bokmål, dels på nynorsk. Vi følger fortellingen gjennom ulike
personer, og ofte fortelles samme historie fra flere synsvinkler. Dette må være en drøm av en bok å bruke i undervisningssammenheng. Språklige virkemidler og fortellertekniske grep bygger opp under handlingen. Et gripende innhold inspirerer til etisk debatt.

Min tid kommer av Nina Vogt-Østli

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Hans Petter er skolens hakkekylling. Han er blitt mobbet gjennom hele skoletida, og heller ikke siste året på ungdomsskolen går han fri.

Boka inneholder nådeløse skildringer av de mest utspekulerte påfunn fra skolens verste bølle og plageånd: Andreas og gjengen hans. De ser ut til å drives av regelrett systematisk ondskap. Ondskap er på flere nivå et sentralt tema i boka.

Hans Petter har ikke mye tiltro til sine medelever eller til tafatte lærere og maktesløse foreldre. Han tilbringer mye tid alene, ofte på nettet. En dag blir han kontaktet på chat av ei jente som kaller seg Fera og vet urovekkende mye om han. Hun påstår at hun lever i framtida, i år 367 etter noe hun kaller Katastrofen, og sier at hun har funnet Hans Petter på en liste med navn, der Andreas også står oppført.

Hans Petter  er overbevist om at det er Andreas selv som står bak henvendelsen og prøver å lure ham til å utlevere seg. Han utviser i grunnen bemerkelsesverdig nettvett i starten på bekjentskapet med Fera. Etter hvert blir han imidlertid sjarmert av og nysgjerrig på denne merkelige chatte-venninnen. Det er ikke dagligdags at noen vil bli venn med akkurat han.

Fera forteller de villeste historier om tiden og samfunnet hun lever i. Hun prøver også å advare Hans Petter når det gjelder den kommende katastrofen. Ondskapen kan skjule seg der man minst aner det…

Dette er en spennende bok, med en litt brå og uavklart slutt. Men den setter tanker og følelser i sving.

Jorden sett fra himmelen av Solveig Moen Rusten

Bildet er hentet fra kurerforlag.no

I Jorden sett fra himmelen møter vi Thomas, en aldrende forfatter som har bestemt seg for å skrive en roman om sitt eget liv. Han vokste opp på Namnå, rett nord for Kongsvinger. Her bodde han sammen med en mor som legger kort for alle i bygda og ser inn i fremtiden deres, og en far som stort sett driver med sitt. I det lyseblå nabohuset bort Helga Åsgård med mann og to barn. Thomas og Helga har et forhold som de tror er godt skjult, men hun blir banket av mannen sin med jevne mellomrom. En kveld brenner det lyseblå huset.

Som student møter Thomas Ingeborg og gifter seg med henne. De får en datter, Siri. Som voksen får Siri datteren Mathilde. Når vi møter Thomas bor han alene i Oslo ved St.Olavs plass. Han er skilt fra Ingeborg etter en opprivende episode og har sjeldent kontakt med datteren. Han beveger seg stort sett mellom hjemmet, caféen Tekehtopa og forlagskontoret ved Sehesteds plass. Dagene tilbringer han på caféen hvor han jobber med idéfasen til boken sin. En dag kommer det en eldre kvinne inn på caféen. Thomas skjønner at det er Ingeborg som sitter og følger med på ham. Etter flere dager kommer de i snakk, og hun er ikke overvettig begeistret for at han skriver selvbiografisk. I løpet av samtalen dem imellom viser det seg at de begge to har skjeletter i skapet, noe som førte til at de gikk ifra hverandre for to år siden.

Da jeg hadde lest halve boken tenkte jeg å gi den etiketten "kjedelig bok", men så tok det jo helt av! Dette er en ulv i fåreklær som i begynnelsen virker stillestående og at historien aldri kommer i gang. Det stemmer ikke.

Jorden sett fra himmelen er en historie som beveget meg (bare jeg kom halvveis i boken), og som med sine 155 sider går raskt å lese på omtrentlig to timer. Historien fortelles gjennom Thomas i nåtid som over 13 dager vekselsvis ser tilbake til tiden rett før nabohuset i Namnå brant, samtidig som han konfronteres med nær fortid.