Himmelens fange av Carlos Ruiz Zafón

Bildet er hentet fra gyldendal.no

Himmelens fange er Zafóns tredje Barcelona-roman. Vindens skygge kom i 2002 og ble en litterær sensasjon. Jeg har lest/hørt lydboka tre ganger, det er en bok jeg er skikkelig glad i, en virkelig god historie. Her finner du mystikk, kjærlighet, vennskap, død og vold i skjønn forening. Daniel Sempere bor i Barcelona sammen med faren som driver en bokhandel. Engelens spill, som er den andre boka, handler om Daniels far og mor, men først og fremst om den ulykkelige og plagede forfatteren David Martín. Denne boka er dystrere, tristere og har flere mystiske elementer enn Vindens skygge. Stedet "De glemte bøkers kirkegård" går som en rød tråd gjennom bøkene.

Da jeg så at Zafón hadde kommet med ny bok ble jeg så glad, men måtte høre de to første bøkene på lydbok for å komme i riktig stemning og friske opp minnet litt. I Himmelens fange møter vi Daniel igjen der hvor vi forlot han på slutten av Vindens skygge. Han er gift med Bea, og sammen har de sønnen Julian som er oppkalt etter forfatteren Julian Carax som spiller en stor rolle i Vindens skygge. Daniel driver bokhandelen sammen med sin far og vennen Fermín. Fermín skal snart gifte seg med Bernarda, men er veldig stresset over noe. 

En dag Daniel er alene i bokhandelen kommer en mystisk mann inn og kjøper den dyreste boken de har og skriver i den "Til Fermín Romere de Torres, som vendte tilbake fra de døde og har nøkkelen til fremtiden". Daniel gir seg ikke før Fermín forteller hva dette betyr. Det viser seg å være en rystende fortelling som ivolverer Daniels familie og formørker Daniels sinn. Samtidig skurrer det litt mellom Daniel og Bea, og Daniel har problemer med å kontrollere sinnet sitt. Dette er en virkelig god fortelling som fengslet meg fra første side. Vennskap og kjærlighet er vakkert skildret, fangenskap og tortur er rått og ærlig beskrevet og karakterene vekker medlidenhet og avsky. Og det aller beste er at slutten tyder på at det kommer flere bøker om Daniel.

Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

En sankthansdag går direktør Onni Rellonen hen for å skyte seg i en falleferdig løe. Alt har gått på tverke og nå vil han ikke mer. Etter utallige konkurser og et havarert ekteskap ser ikke Rellonen noen annen utvei enn å ta livet av seg ved skyting. Men han er ikke alene. Oberst Kamppainen har heller ikke noe mer å leve for og er derfor i ferd med å henge seg i den samme løa.

Dette tilfeldige møtet fører to selvmordskandidater sammen om en felles plan. De ønsker å samle alle Finlands suicidale til et kollektivt selvmord. Etter å ha rykket inn avisannonse får de flere hundre svar. Samtlige blir invitert til et seminar i Helsingfors. Det er en forsamling av tragiske skjebner som samler seg på en restaurant for å høre på foredrag og hverandres historier. Til slutt melder en mindre gruppe seg til å gjennomføre det de anser som den eneste løsningen på alle sine problemer.

Store deler av historien foregår på reisefot i en luksuriøs turistbuss med en tilhørende suicidal bussjåfør. Gruppen reiser Finland på kryss og tvers for å plukke opp kandidater. De reiser til Nordkapp hvor gruppa ser døden i hvitøyet og videre nedover Europa til de sveitsiske alpene. Etterhvert som karakterene i historien utvikler vennskap og møter andre desperate mennesker i liknende situasjon som dem selv, opplever flere at livsgnisten og gleden kommer sakte tilbake. Jo nærmere stupet de kommer, jo færre ønsker å gjennomføre det det har sverget på å gjøre.

Ender det godt? Det kommer an på øyet som leser. Historien er svært underlig, og man møter mange tragiske skjebner. Bak alt det alvorlige er det en svart og burlesk humor som tar både livet og døden på alvor.

Kollektivt selvmord er Paasilinnas fjerde bok som er oversatt til norsk.

The perks of being a wallflower

Bildet er hentet fra imdb.com

Charlie starter sin første dag som freshman (førsteklassing) på high school med å telle ned dagene til han er ferdig som senior. Allerede før han begynner på den nye skolen er han en outsider, så forhåpningene til å få nye venner den første skoledagen er ikke spesielt store. Den eneste han blir venn med er engelsklæreren som oppdager at Charlie er den mest oppvakte eleven i klassen sin.

På et fotballkamp møter han seniorene Patrick og stesøsteren hans Sam. De inviterer Charlie på homecomingballet og videre på en hjemmefest. Der kommer frem at Charlies bestevenn begikk selvmord året før, og at Charlie ikke har noen venner. Sam, Patrick og deres venner tar Charlie under sine vinger og inkluderer ham i gjengen sin. Dette er en gjeng som har funnet ut at det er bedre å falle helt utenfor enn å bare være en i mengden. Her er det en herlig blanding av karakterer: gothere, en buddhist-punker, dophuer, frie sjeler og en homofil gutt som har et hemmelig forhold til skolens fotballhelt.

Utover i filmen er det tydelig at det er noe som plager Charlie, han har minner om en avdød tante som stadig dukker opp. Det viser seg at Charlie tror han er ansvarlig for at tanten omkom i en ulykke og at han undertrykker visse minner om henne.

Dette er en veldig sjarmerende perle av en film som omhandler mye av det som kan gjøre tenårene til den mest uforglemmelige tiden av livet. Selv med en trist undertone planter den et håp om at det ikke er så ille å være seg selv allikevel.

Filmen varer i 1t 40 min, har aldersgrense 11 år og er produsert i 2012.

The perks of being av wallflower er en filmatisering av romanen med samme navn på engelsk skrevet av Stephen Chbosky og utgitt i 1999. Norsk oversettelse kom i 2013 med tittelen Fordelene ved å være veggpryd.