 |
| Bildet er hentet fra cappelendamm.no |
Hovedpersonen er kommunikasjonsrådgiveren Ellinor som jobber i et lite firma sammen med to andre. Hun opplever jobben, seg selv og verden generelt som meningsløs i mange henseender. Hun tenker en ting, men sier noe annet. Vigdis Hjort får fram ubehaget ved å føle at man ikke er på rett sted til rett tid, at man ikke er helt på plass i seg selv. Det syns jeg hun beskiver riktig bra.
En av medarbeiderne i firmaet begår selvmord, og man får følelsen av at også han har kjent på meningsløsheten og tomheten i det de jobber med. De skal løse andres problemer, men kjenner at de egentlig ikke har svarene andre har behov for.
Ellinor må invovere seg i en viktig sak for Posten, nemmelig innføringen av EUs siste postdirektiv. De ansatte kan komme til å få sine arbeidsforhold forverret dersom det blir innført, og de vil ha hjelp til å forhindre at det blir vedtatt. Her kommer hun i kontakt med grasrota i postvesenet, og dette setter i gang nye tanker om autensitet, hvordan komme i kontakt med seg selv, hvordan se sammenhenger og mening i livet. Dette høres veldig filosofisk ut, og kanskje er det ment slik fra forfatterens side? Hjort presenterer noen varme og fine fortellinger fra postens mangslukne historie. Kontrasten mellom de mer jordnære postbudene til hennes eget vinglete liv er slående.
Romanen er nominert til Ungdommens kritikerpris 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar