tirsdag 19. september 2017

Senteret av Victoria Durnak

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no


En ung alenemor med fødselsdepresjon har flytta til et sted der hun nesten ikke kjenner noen. Hun svarer unnvikende når familie og venner spør om få komme på besøk. Hun føler seg distansert fra babyen sin, men klarer likevel (og heldigvis) å ta vare på henne ganske greit. Hun spør om fødselsdepresjon på forum på internett. Hun stresser med at hun enda ikke har gitt barnet et navn. Går på senteret. Gjør litt klønete forsøk på å få nye venner. Observerer andre. 

Akkurat som "Torget" som kom for et par år siden (og som jeg likte veldig godt) er Senteret skrevet i en observerende, litt oppramsende stil. Det er noe med skrivestilen til Victoria Durnak som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som fascinerer og tiltaler meg veldig. Hun er en mester på å skrive lett om veldig tunge temaer. For selv om det er mye ensomhet og tristhet i denne boka så syns jeg aller mest at den hadde en fin balanse mellom det såre og morsomme. Og selv om bokas tema er temmelig dystert syns jeg mest av alt at jeg sitter igjen med en følelse av håp etter å ha lest Senteret.

Nøkken av Nathan Hill

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Når arbeidsdagen er over låser professor Samuel Andresen-Anderson (10/10 etternavn her altså) døra på kontoret sitt og spiller online rollespill i timevis. Han er lei jobben på universitetet. Lei studentene som jukser og er under middels interessert i litteraturfaget hans. Forskuddet for boka han skulle skrive for mange år siden er brukt opp for lengst, men det ble aldri noen bok. 

Et annet sted i landet kaster en eldre kvinne småstein på en høyrepoplistisk politiker. Hendelsen filmes, og kvinnen vareteksfengles og omtales om "pensjonistterroristen". 

Noen dager senere får Samuel en telefon fra kvinnens advokat. Det viser seg at pensjonistterroristen er Samuels mor, og advokaten ønsker at Samuel skal avgi vitneforklaring om hvor harmløs, god og snill moren har vært slik at dommerne kan blidgjøres og straffen reduseres. Problemet er bare at moren forlot Samuel og faren da Samuel var liten, og han har ikke snakket med henne siden. Samuel er ikke interessert i å hjelpe moren og avslår advokatens forespørsel.

Men så får Samuel en henvendelse fra redaktøren sin, som forteller at han enten må levere et manus eller betale tilbake forskuddet han fikk for boka han aldri skrev. Samuel og redaktøren øyner muligheten for å gi ut boka om "pensjonistterroristen", og Samuel reiser for å snakke med moren. 

Dette er en snodig, humoristisk, varm, men også uendelig trist fortelling. Litt John Irvingsk med en omfattende familiehistorie og karakterer man lett blir glad i. Jeg både koste meg med og kjente meg igjen i alle de rare og delvis ødelagte menneskene her. Boka er velskrevet, har masse tørr humor og mange såre partier. Slutten ble litt MacGyver-aktig, men jeg valgte å kjøpe den fordi jeg likte resten av boka såpass godt.

torsdag 14. september 2017

Tåkens hersker av Carlos Ruiz Zafón

Hentet fra www.juritzen.no


Max og familien hans flytter til et lite hus på stranden sommeren 1943, i en liten landsby ved Atlanterhavet. Krigen herjer fortsatt og faren vil ut av byen til den roligere landsbygda, for å jobbe som urmaker og selge klokker.

Huset de flytter til er gammelt og har en mystisk hage med statuer i, som det alltid ligger et lag med tåke over. Faren til Max finner også noen gamle filmer i garasjen til huset, uten noen påskrift, som viser bilder av kirkegården og medlemmer av en sirkustropp...  Max får fort noen nye venner, Ronald som er litt eldre og bor i en hytte ved havet og bestefaren hans som styrer fyrtårnet. Ronald tar med seg Max og søsteren for å dykke ved et skipsvrak for å lete etter skjulte skatter på havbunnen.  Etter hvert begynner merkelige ting å skje både med statuene i hagen og på havbunnen.

Det er vanskelig å si noe mer om innholdet i boken, uten å avsløre for mye. Forfatteren har kalt boken for en grøsser, men jeg synes at den passer mer inn fantasy-sjangeren og er mer spennende enn direkte skummel. Boken er godt skrevet og forfatteren klarte å fange meg hele veien, slik at jeg ville lese videre for å se hvordan det hele endte.

mandag 11. september 2017

Fri vilje av Helga Hjorth

Omslaget er henta fra www.kagge.no


Ja nei.. hva skal man si om denne her? 

Her får vi Helga Hjorths versjon av det som skjer i søsteren Vigdis' bok Arv og miljø fra i fjor. Sånn rent bortsett fra at romanen er interssant som fenomenet "nå har jeg skrevet en roman som er et svar på en annen roman jeg følte meg uthengt i", så tenker jeg at dette er en relativt svak bok som ikke står på egne bein. Den forteller altså hvordan resten av Hjorth-familien (med fiktive navn, selvsagt) står sammen etter en av søstrene har gitt ut en roman som røper en familiehemmelighet (at hun har blitt misbrukt av faren). 

På en side er det interssant at saken belyses fra flere sider. Men på den andre siden, så minner dette aller mest om offentlig skittentøyvask. Det er også tydelig at bokas hovedperson Nina alltid har følt at hun har vært i skyggen av sin søster Vera og at hun har levd mye av livet uten å føle seg sett. Vi følger Nina og familien etter hvert som søsterens bok blir omtalt av de store avisene, desperasjonen når de skjønner hva boka handler om og til slutt det at Nina bestemmer seg for å "svare i form av en roman". Denne boka skulle vel egentlig renvaske eller beskytte familien, men for min del ender den nesten opp med å gjøre det motsatte. Familiemedlemmene som fremstår falske og manipulerende i Arv og miljø fremstår om mulig enda verre her, syns jeg. Pluss med boka er at den er veldig lettlest og at den egner seg godt til f.eks. elever som vil skrive om virkelighetslitteratur.

torsdag 31. august 2017

En tenkt fortelling om et barn. Lydighetsprøven av Bjørn Ingvaldsen

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I boken møter vi Alvis på 11 år. Lille Alvis, som de kaller for Alvis Piss fordi han ikke klarer å holde seg og som er liten og leker med de små barna. Alvis som er lett og lure for de store barna og klarer ikke gjennomskue at de bare vil ha han til å gjøre dumme ting, som å stjele øl på butikken.

Alvis har ingen å prate med, bortsett fra mormoren som er på kirkegården. Derfor er han ganske opptatt av døden og tenker mye på dette. "Kan de døde fremdeles tenke"? Interessen for de døde øker, når moren får seg ny kjæreste, Duncan som jobber på arkeologisk museum. Alvis får være med på utgravninger og se på at de graver ut skjeletter av et gammelt munkekloster. De finner fort ut at Duncan har store problemer med å styre sinnet sitt, han kan bli svært voldelig og slår både Alvis og moren.

"Jeg lå på gulvet i gangen utenfor rommet mitt, mamma ropte at Duncan måtte slutte. Duncan gikk ut. Mamma gikk inn på kjøkkenet. Så kom hun ut i gangen igjen. Hun grein. Jeg grein også. Mamma sa jeg skulle gå på rommet mitt. Det gjorde vondt i armen da jeg reiset meg. Jeg hylte. Mamma sa jeg ikke skulle skrike. Jeg grein. Duncan kom inn igjen. Han var sint."
Lydighetsprøven s. 89

Alvis blir sviktet av alle. Av moren, legen og skolen. Moren skylder på han for at Duncan blir sint. Ingen merker hvordan han det hjemme og på fritiden. Boken er gjennomgående trist, med en dyster stemning og vi får medfølelse for lille Alvis hele veien. Vi ser alt gjennom hans naive og observerende øyne, men gjennomskuer selv bøllene og Duncan og føler hvor hjelpeløs Alvis er. Slutten på boka kommer alikevel som en overraskelse.


Det jeg vet om deg av Meg Rosoff

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Mila er en spesiell jente. Hun leser situasjoner og mennesker som en åpen og bok og kan nesten "lese" hva mennesker tenker og føler utifra kroppsspråket dems. Hun ser om folk er lykkelig gift, forelsket, lei seg eller sinte med en gang hun kaster blikket på dem. 

Mila og faren har planlagt en tur til New York for å besøke en barndomsvenn av faren. Men dagen før de skal dra, ringen kona hans Suzanne og forteller at Matthew bare har reist uten et ord og har ikke kommet tilbake. Han har rett og slett forsvunnet sporløst. Mila og faren bestemmer seg for å reise alikevel, for å se om det er noe de kan gjøre for å finne han og hjelpe til med letingen. Når de møte Suzanne får Mila en mistanke om at alt ikke er som det skal mellom Matthew og kona hans, og finner ledetråder der ingen andre ser sammenhenger. Spørmålene er mange. Har Matthew reist frivillig? Har det skjedd noe kriminelt som gjør at han ikke kommer hjem? Hvem vil bare reise fra sitt ett år gamle barn? Det ender med å bli en lang reise med flere opplevelser og løsninger som nekter og klaffe med hverandre.

Boka er morsom, spennende og full av svart humor og er godt skrevet. Mila funderer over verden på en voksen og reflektert måte, noe som gjør at boken passer like godt for voksne, som for ungdom.

tirsdag 15. august 2017

Fortielser av Monica Csango

Bildet er hentet fra www.kagge.no

Monica Csango forteller i denne boka først og fremst historien om sine jødiske besteforeldre fra Ungarn. Faren hennes flyttet til Norge, men farmoren hennes bodde i Ungarn hele sitt liv. Farfaren hennes er en slags sagnomsust skikkelse i familiehistorien. Farmoren har bare positivt å si om han og har levd på minnene siden han inne kom tilbake fra fronten under andre verdenskrig.

Csango forteller familehistorien nært og personlig både fra farmorens side og fra sin egen side. Det er en trist historie om antisemitisme, krig, savn og sorg. Men også en historie om forelskelse, etablering av et forhold, trofasthet, familie og den gode fortellingen som går i arv. 

Boka forteller en liten flik av jødenes historie under 2. verdenskrig og gir et bilde av hvordan jødene ble behandlet i Ungarn som var et land med en stor jødisk befolkning. I korte og fragmenterte kapitler forteller Csango sin families historie og mot slutten skjer det noe uventet.